NLM – for lukket på toppen?

NLM har valgt nytt Hovedstyre (HS). I forkant av den nye treårsperioden, mener jeg at en samtale om HS’ arbeidsform og kommunikasjon med misjonsfolket bør finne sted. Det er særlig fire momenter jeg ønsker å understreke i mitt innspill.

Les også: Når konservativt blir radikalt

1. HS har ifølge Grunnreglene et særlig læreansvar. Det nye HS bør gi en redegjørelse for hvordan det tolker dette mandatet og hvilke konsekvenser dette får for organisasjonens ulike nivåer og arbeidsområder. Hva ønsker HS å fokusere på, og hvordan skal dette læreansvaret utøves? Grunnreglene tydeliggjør at HS kan avgi uttalelser i enkeltsaker, men et særlig læreansvar innebærer vel mer enn det? Dersom man ser på den foreliggende treårsmeldingen, er det lite som viser hvordan det forrige HS har forvaltet læreansvaret det ble tildelt av Generalforsamlingen. Videre antyder møteprotokollene (2013-2015), med unntak av strategimeldinger, diakoniuttalelse, innlegg om bibelsyn holdt av eksterne foredragsholdere og redegjørelse om teologiske strømninger, få saker som fremviser HS’ håndtering av lærespørsmål. Til stadighet er HS orientert om den teologiske utviklingen, eksempelvis om Dnk, men protokollene gir få antydninger om hvordan HS selv vurderer den læremessige utviklingen. HS praktiserer selvsagt en form for læreansvar i ansettelsessaker, men ansettelser er ikke utelukkende HS sitt ansvarsområde, og kan således ikke defineres å tillegge et særlig læreansvar. Læreansvaret deler HS med Rådsmøtet. Rådsmøtet har vært samlet og avlagt sine uttalelser, men Rådsmøtets uttalelser gir lite kunnskaper om hvordan HS forvalter læreoppgaven. Hovedstyrets rapport og de siste års møteprotokoller minner mer om et forretningsministerium enn et ledende styre med sterk teologisk ansvarsfølelse.