Når konservativt blir radikalt

På flere måter har NLM en naturlig lederrolle blant misjonsorganisasjonene. Organisasjonen nøler ikke med å sette ord på kontroversielle standpunkter eller uenighet, for eksempel overfor Den norske kirke.

Norsk Luthersk Misjonssamband er sterke nok til å kunne kjøre sitt eget løp. De er ikke avhengige av Den norske kirke eller av andre organisasjoner. På flere måter har NLM en naturlig lederrolle blant misjonsorganisasjonene. Organisasjonen nøler ikke med å sette ord på kontroversielle standpunkter eller uenighet, for eksempel overfor Den norske kirke.

NLM: Dette skal delegatene snakke om

Allerede på side to i treårsmeldingen understreker hovedstyret læren om at noen lederfunksjoner i Kristi kropp er forbeholdt menn. Det er ikke like mange som før som i det hele tatt mener dette lenger, og blant dem som mener det er det enda færre som vil snakke om det. Det samme kan vi i større og større grad si om samlivsetikken. Men også her holder NLM stø kurs.

Det så vi blant annet i avlysningen av konserten med Solveig Slettahjell. Så langt har vi ikke kunnet registrere noen større misnøye blant misjonsfolket med den avgjørelsen ledelsen tok. «Hvis ikke vi i Misjonssambandet våger, tror jeg det er få andre i Kristen-Norge som gjør det», sa generalsekretær Åsland i profilforedraget han holdt går.

Det var en sterk opplevelse å være til stede under åpningsmøtet i Randaberg Arena tirsdag kveld. Innledningen bestod blant annet av at både unge og gamle, både hvite nordmenn og mennesker med en annen opprinnelse gjennom sang gav til kjenne at de hadde bestemt seg for å følge Jesus.

Og misjonsfolket reiste seg og stemte tradisjonen tro i «Din rikssak, Jesus, være skal». Slik fungerer generalforsalingen som en sterk påminnelse av hva det var som førte til at «Det norske lutherske Kinamissionsforbund» ble grunnlagt den gang i 1891.

124 år senere er NLM fremdeles en høyst vital bevegelse. Organisasjonen forvalter omkring 1,2 milliarder kroner årlig, og har oppunder 2.000 misjonsfellesskap. Mens man i Normisjon har omkring 20 misjonærer i utenrikstjeneste, tar NLM sikte på å ha rundt 135 utsendinger i tjeneste ved utgangen av 2015.

LES: Liker ikke å bli kalt tøffe

Men slik NLM ble til i en tid og var radikale da, trenger de også å være radikale i vår tid for å kunne fortsette oppdraget sitt. «NLM må endre seg for å kunne formidle det budskapet som aldri endrer seg på en best mulig måte», sa generalsekretær Åsland i går.

Og det er nettopp dette som er i ferd med å skje. I treårsmeldingen skriver hovedstyret at den endringen som har skjedd i hjemmearbeidet de siste årene antakelig er den mest omfattende i organisasjonens 124-årige historie. Noen av de mest grunnleggende samfunnsendringene Åsland pekte på er tendensen til at flere bor i byer, og at flere har et høyere utdanningsnivå. NLM har tradisjonelt i betydelig grad operert på landsbygden.

Tendensen til urbanisering er særlig tydelig internasjonalt, men også her i Norge er bevegelsene tydelige. Når det gjelder utdanning bærer endringen med seg et paradoks sett med NLM-øyne. Samtidig som det generelle utdanningsnivået er høyere, er kunnskapen om kristen tro lavere. For en misjonsbevegelse er det naturlig at man må være der folket er. Da må også Misjonssambandet forandre seg for å kunne formidle evangeliet inn i vår samtid.

Generalforsamlingen i 2012 gjorde et modig vedtak om å etablere 100 nye misjonsforsamlinger innen 2020. Fortsatt er det antakelig slik at mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av delegatene på generalforsamlingen ikke representerer forsamlinger, men foreninger. Denne virksomhetsgrenen har vært den definitivt viktigste i NLM gjennom organisasjonens historie. Men dette er nå i endring. I treårsmeldingen er det lite å finne for dem som ser etter strategier for å rekruttere nye misjonsforeninger.

SYNSPUNKT: Kva brenn mest for NLM no?

Den gjeldende strategien for både indre- og ytremisjonsarbeidet i NLM gjelder frem til 2020. Om vi ser lenger enn det, tyder alt på at forsamlingene vil bli stadig viktigere. Men endringene skjer gradvis, og i mange år fremover vil fortsatt foreningene være den største grenen av hjemmearbeidet. Mange steder vil tanken på en egen misjonsforsamling også synes urealistisk.

Den mest omfattende debatten under årets generalforsamling er knyttet til mulig opprettelse av et trossamfunn i NLM. Denne saken var også oppe i 2009, men ble da vedtatt utsatt. Nå har sittende styreformann Lars Gaute Jøsang, som stod bak forslaget om utsettelse den gang, snudd. Det sier antakelig noe om at spenningen i saken har avtatt.

Til dels skylds dette kanskje den offensive strategien for forsamlingsarbeidet. En del av dem som kunne ivret for et trossamfunn med potensial til å bli en frikirke ser ut til å ha det bra i dagens NLM. Mest sannsynlig er det at saken har gått gjennom en modningsprosess. Når generalforsamlingen i morgen ettermiddag skal stemme over saken, tyder derfor de fleste spådommene på at det vil bli de manges håndsrekning til de få som ikke lenger ønsker å være medlem i Den norske kirke.

Under de strukturelle spørs­målene hviler ønsket om en konservativ radikalitet. Et ønske om å ta vare på det evangeliet vi har blitt gitt, og å bidra til at ingen ting får hindre evangeliets frie løp.