VEILEDNING: - Hvordan skal ungdommene våre som møter disse strømningene finne ut hva som er rett eller galt, sunt eller usunt? spør Jan Helge Aarseth. På Bildet ser vi Bethel Redding-pastor Bill Johnson. Arkivfoto: Dagen

Når taushet taler

- Bedehusbevegelsen og de lutherske misjonsorganisasjonene står overfor ett av sine største veivalg i nyere tid. Det rører ved synet på Kristus, mennesket og Bibelen. Og det gjelder i stor grad ungdomsarbeidet, skriver Jan Helge Aarseth.

I den en­gelsk­ta­len­de del av ver­den har de­bat­ten om­kring lære og prak­sis knyt­tet til «tegn og un­der-be­ve­gel­sen» fore­gått lenge.

Også hos oss i Norge har im­pul­se­ne fra den nye be­ve­gel­sen etter hvert blitt ster­ke. Tros­be­ve­gel­sen rørte sær­lig ved det nors­ke fri­kirke­land­ska­pet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne nye «tegn og un­der-bøl­gen» går på en helt annen måte inn i ung­doms­ar­bei­det i bede­hus­be­ve­gel­sen, sær­lig på Vest­lan­det. Det har, som Tar­jei Gilje i Dagen på­pe­ker, fore­gått i still­het eller «gått under ra­da­ren».

Bryt­nin­gen som har kom­met opp, har i ho­ved­sak vært knyt­tet til lo­kalt me­nig­hets- og for­sam­lings­liv.

Nær­me­re tros­be­ve­gel­sen

Arne Helge Tei­gen har i to korte ar­tik­ler i Dagen 2. og 9. ja­nu­ar, satt søke­lys på en av pre­miss­le­ve­ran­dø­re­ne i denne nye be­ve­gel­sen her i Norge, Bill John­son.

Tar­jei Gilje plas­se­rer i Da­gens le­der­ar­tik­kel 4. ja­nu­ar, John­son og Bet­hel Church mel­lom pinse­be­ve­gel­sen og tros­be­ve­gel­sen

I flere sen­tra­le lære­spørs­mål synes li­ke­vel Bill John­son å ligge mye nær­me­re tros­be­ve­gel­sen enn den klas­sisk-evan­ge­lis­ke pinse­teo­lo­gi­en. John­son har tatt Bet­hel Church ut av As­sem­blies of God - fel­les­ska­pet de opp­rin­ne­lig til­hør­te.

I møte med John­sons ver­dens­bil­de, Kris­tus-teo­lo­gi, men­neske­syn og i synet på syk­dom og li­del­se, fin­ner vi mange lik­hets­punk­ter med K. E. Hagins til­rette­leg­ging.

Sal­vet av Ånden

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Pro­fes­sor eme­ri­tus i dog­ma­tikk på MF, Kjell Olav San­nes, har skre­vet en ana­ly­se av K. E. Hagins teo­lo­gi og prak­sis.

Be­teg­nen­de kal­les boken «Det gud­dom­me­lig­gjor­te men­nes­ke og den men­nes­ke­lig­gjor­te Gud».

San­nes viser til at Hagin hev­der å ha hatt en vi­sjon av Jesus 2. sep­tem­ber 1950 som iføl­ge ham selv, helt for­and­ret hans teo­lo­gi på det som gjaldt Jesu jor­dis­ke gjer­ning. Dette nye synet gjen­gis i Hagins bok «I be­li­ve in vi­sions» 1972, 41-5 6.

«Den nye inn­sik­ten gikk ut på at Jesus ut­før­te sin gjer­ning, sær­lig sine hel­bre­del­ser og andre under, i kraft av å være sal­vet med Den Hel­li­ge Ånd. Da han ble døpt av Jo­han­n­es ble han nem­lig sal­vet med og fikk Ånden, iføl­ge Hagin.» («Det gud­dom­me­lig­gjor­te men­nes­ke….» s.82)

Jesus - en Kris­tus?

Samme syn møter vi hos Bill John­son når han skri­ver om Jesu gjer­ning på jord: «Han (Jesus) gjor­de mek­ti­ge gjer­nin­ger, under og tegn som et men­nes­ke i rett re­la­sjon til Gud, ikke som Gud. Hvis han gjor­de mek­ti­ge gjer­nin­ger fordi han var Gud, så ville det være uopp­nåe­lig for oss.» («Når him­me­len inn­tar jor­den», 2007, 28).

Jesus hadde iføl­ge John­sons lære, «lagt sin gud­dom­me­lig­het til side». Han treng­te i lik­het med men­nes­ket selv å «ta imot salvel­sen i en er­fa­ring» for å kunne bli en med «kris­tus-salvel­se» og ut­rust­ning. For å kunne bli en «Kris­tus», og for å kunne få Ånden. Ånden frem­stil­les her ikke som en per­son i gud­dom­men, men som «Guds olje» og en kraf­t­er­fa­ring.

John­son for­kla­rer at «Salvel­sen er det som knyt­tet Jesus, men­nes­ket, til det gud­dom­me­li­ge og satte ham i stand til å øde­leg­ge dje­ve­lens verk.» («Når him­me­len inn­tar jor­den» 2007, 89-91)

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Utøsin­gen av Den Hel­li­ge Ånd treng­te å skje over Jesus, for at han skul­le være full­sten­dig kva­li­fi­sert. Gjen­nom å motta denne salvel­sen ble han kva­li­fi­sert til å kal­les Mes­sias, som betyr ‹den sal­ve­de›… Wit­hout the expe­ri­en­ce there could be no title.» («An­sikt til an­sikt med Gud», 2009, 109).

Den nors­ke ut­ga­ven har ute­latt denne siste pre­si­se­rin­gen fra ori­gi­nal­ut­ga­ven. Ble det for kon­tro­ver­si­elt i synet på Jesus?

Jak­ten på «kris­tus-salvel­sen»

En ho­ved­sak for en kris­ten er iføl­ge John­son, å søke er­fa­rin­gen - «kris­tus-salvel­sen». Uten denne er en helt mak­tes­løs med tanke på å kunne ut­fø­re noe over­na­tur­lig her på jord.

«Salvel­sen» eller «be­rø­rin­gen» gis som en er­fa­ring i møte med «Guds­nær­væ­ret», og gir seg mel­lom annet ut­slag i fy­sis­ke ma­ni­festa­sjo­ner. Her bru­kes blant annet ny­ån­de­li­ge tek­nik­ker som ikke har bi­belsk be­legg eller pa­ral­lel­ler, lik «soaking» og «fire­tun­nel».

En annen tek­nikk som John­son nev­ner, er å hedre «Guds ge­ne­ra­ler», de sal­ve­de per­soner som har levd tid­li­ge­re. Denne prak­si­sen står også uten bi­belsk fun­da­ment, men John­son mener å ha fått det åpen­bart av Her­ren selv. Her­ren sa: «Hvis du hed­rer for­ti­dens ge­ne­ra­ler, til og med dem det gikk galt for, vil jeg gi deg til­gang til den salvel­sen som var over dem.» («Mo­men­tum», 2012, 60)

«Fa­mi­lie­salvel­se»

Salvel­sen kan gå i arv og være en «fa­mi­lie­salvel­se», skri­ver John­son. Han for­tel­ler hvor­dan et 12 år gam­melt barne­barn til en avdød vek­kel­ses­evan­ge­list bad for ham. Da var det «som om man­nen selv sto der foran meg og over­før­te noe til meg gjen­nom bønn». («Mo­men­tum» 2012, 65) John­son viser vi­de­re til Randy Clark og hans bok, «There`s More».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gjen­nom en slik heder og hand­ling blir altså «salvel­sen» og ut­rust­nin­gen vi­dere­ført. For en som har levd mel­lom ani­mis­ter og fedre­dyr­ke­re i Øst-Afri­ka, er en slik lære og prak­sis om­kring «kraf­ten», skrem­men­de kjent tanke­gods.

Det samme gjel­der det som blir lagt til grunn for «soaking», «fire­tun­nel» og «hea­lingrooms». Red­ska­per og tek­nik­ker som skal ka­na­li­se­re «kraf­ten» eller «kraft­fel­tet», og frem­brin­ge over­na­tur­li­ge re­sul­ta­ter.

Når salvel­sen over­kjø­rer lære og sann­het

Når Bill John­son skal hente frem et ek­sem­pel på en sal­vet «Guds ge­ne­ral», nev­ner han den ame­ri­kans­ke hel­bre­del­ses­pre­di­kan­ten Wil­liam Bran­ham. «Det kan hende at ingen siden Jesus selv har vært bærer av en like stor salvel­se,» hev­der John­son. («Mo­men­tum», 2012, 62) Sam­ti­dig nev­ner han at Bran­ham hadde en litt «mer­ke­lig lære», men ba­ga­tel­li­se­rer dette, og mener ty­de­lig­vis at salvel­sen her må over­sty­re spørs­mål om sann­het og lære.

Bran­ham stod for «Jesus only»-læ­ren, eller uni­ta­ris­men. Han satte læren om tre­enig­he­ten til side, døpte kun i Jesu navn og mente Jesus var «the su­perior deity». De fles­te tros­sam­funn i sam­ti­dens USA tok opp­gjør med og sterk av­stand fra Bran­ham og hans lære, som de opp­fat­tet som ubi­belsk. Dette gjaldt også As­sem­blies of God.

Bill John­son i Bet­hel Church står ikke alene. John Ar­nott i «Catch the Fire», To­ron­to, var lenge en in­spi­ra­tor også for nors­ke le­de­re og me­nig­he­ter. John­son peker selv på «To­ron­to-bles­sing» som ste­det der han fikk sin førs­te er­fa­ring med den nye «salvel­sen». Mike Bick­le, IHOP, Kan­sas og Heidi Baker, Iris Mi­ni­stries, har begge fått flere av sine bøker ut­gitt på norsk gjen­nom for­la­get Pro­kla Media.

Når taus­het taler

Nå spør­res det etter bi­belsk vei­led­ning. Flere le­de­re, me­nig­he­ter og or­ga­ni­sa­sjo­ner som over tid har im­por­tert den nye teo­lo­gi­en til Norge, synes å velge taus­het som svar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Rei­dar Paul­sen i Krist­kir­ken sva­rer med å ikke svare.

Andreas Nord­li i Ung­dom i Opp­drag be­skri­ver selv kre­ven­de teo­lo­gis­ke sam­men­blan­din­ger hos John­son. Spe­si­elt for de med «li­del­se, syk­dom og andre livs­pro­ble­mer».

Han siler og pluk­ker selv bort deler fra John­sons un­der­vis­ning, prak­sis og lære, men av­står li­ke­vel fra å vei­le­de og hjel­pe svake og nye som kan­skje står råd­vil­le til­ba­ke. Le­del­sen i IMI-kir­ken i Stav­an­ger ser fore­lø­pig også ut til å velge samme stra­te­gi.

Bi­belsk vei­led­ning

Hvor­dan skal ung­dom­me­ne våre som møter disse strøm­nin­ge­ne finne ut hva som rett/galt, sunt/usunt? Skal de stå uten sunn, evan­ge­lisk og bi­belsk vei­led­ning? Skal hver me­nig­het og hvert bede­hus selv måtte ta stil­ling til disse dype og grunn­leg­gen­de lære­mes­si­ge for­skjel­ler, uten hjelp fra hyr­der og le­de­re som kan si:

«Så sier Bi­be­len...»? Hva med dem som ikke evner «å skjel­ne», men be­geist­ret kom­mer til­ba­ke med «full pakke» i venne­gjeng og me­nig­het?

Bet­hel Church med sine 2000 med­lem­mer sprakk i to da John­son kom med sin nye «To­ron­to-in­spi­ra­sjon». Skal det samme skje her?

Bede­hus­be­ve­gel­sen og de lu­thers­ke mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne står i øye­blik­ket over­for ett av sine størs­te vei­valg i nyere tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det rører ved synet på Kris­tus, men­nes­ket og Bi­be­len. Og det gjel­der i stor grad ung­doms­ar­bei­det.

Jan Helge Aarseth

lærer, Fjelltun Bibelskole, Stavanger

Les også
Bill Johnsons kenoselæreKenoselære
Les også
Luthersk og karismatisk debattkulturTarjei Gilje