Noe av det fineste jeg vet er solnedganger. Himmelen går fra å være lys blå med hint av hvite skyer, til å bli et spekter av forskjellige farger som skifter nokså fort mens minuttene sakte, men sikkert går. Det er noe med å sitte i stillhet og se det hele forandre seg til noe så vakkert rett foran øynene dine. Det blir ikke mindre vakkert når du tenker på Salme 19:2 mens du sitter der:
'Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.'
Plutselig er det ikke bare et vakkert syn, men det blir et hellig øyeblikk. Et øyeblikk hvor Gud møter meg og minner meg på at han er en god Gud. Et øyeblikk som minner meg på at denne dagen er over, men i morgen er det en ny dag – med nye muligheter og ny nåde.
