Når pastoren blir sitt eget læreembete

Jeg har vært i tvil om det var verdt å svare på Martin Hjellviks advarsel mot å bli katolikk (publisert i Dagen, 21. juli). Ikke fordi han reiser spørsmål katolikker bør slippe å møte. Paveembetet, Tradisjonen, frelseslæren og synet på Maria fortjener teologisk samtale. Problemet er at fremstillingen av Den katolske kirke ligger så langt fra det Kirken faktisk lærer, at man blir usikker på hvor oppryddingen skal begynne.

Hjellvik tar utgangspunkt i Rania Louhibis personlige begrunnelse for å bli katolikk, og svarer med en bredside mot Den katolske kirke. En ung kristen kvinne forteller hvorfor hun søker historisk forankring, sakramenter og en autoritet utenfor seg selv. Hjellvik svarer med å forklare hvorfor hun har valgt feil kirke. Det er friskt gjort. Litt mindre friskt er det å advare mot en kirke man knapt lar komme til orde med sin egen lære.

Hjellvik anklager katolikker for å gjøre en fjær til «fem hellige høns». Selv har han ribbet flere århundrer for løsrevne sitater og sydd dem sammen til et romersk fugleskremsel. Deretter går han løs på det med teologisk høygaffel. Det er enklere enn å møte Den katolske kirke slik den faktisk er. Men særlig elegant er det ikke.