Når nåden smetter inn og tar plass

Jesus roper ut et nådens år i 2022.

Igjen lyder ropet vi kan tro er sant også for 2022, at det er et nådens år fra Herren.

Hvordan skal naboene mine merke det? Familien og kollegene mine, og de jeg står i kø bak eller handler hos? Eller familien som ikke har nok penger til strømregningen eller barnet som trenger et fosterhjem?

Hvordan kan nåden fra Herren piple ut gjennom oss i alle kanaler? Nåden som stagger de skarpe kommentarene og de sure tilbakemeldingene på nok en engasjerende nettsak. Nåden som mildner blikket og varmer opp kalde ansikter til et smil.

Nåden som gjør at vi tåler å bli misforstått og mistenkeliggjort, og som styrker oss til å svare med velsignelse og godhet. Også når det oppleves urettferdig og fordomsfullt.

Helt naturlig

Jeg kunne ønske vi kristne ble forbundet med nåde, både som enkeltpersoner og som folk. At våre fellesskap er et naturlig sted å oppsøke når mennesker kjenner behov for en stor dose nåde og kjærlighet. At når man googler nåde så dukker bildene av deg og meg opp, om enn bare på netthinnen hos folk.

Hvordan kan nåden fra Herren piple ut gjennom oss i alle kanaler?

Ja, nåden og sannheten går hånd i hånd. Men Jesus må ha utstrålt nåden først og fremst, siden de utstøtte og mobbeofrene våget seg helt nær ham. Blikket hans må hatt nådeglans siden både den prostituerte og torpedoen ville henge med ham. De må ha tenkt at det var trygt å være seg selv med Jesus.

Nådefull

Kan jeg bli en sånn nådefull person det er trygt å være seg selv sammen med? Eller er jeg for opptatt av å stå for det sanne og rette, siver fordømmelsen ut gjennom linjene eller den fine fasaden min?

Kan det nådens år 2022 blir det året vi kristne får nådestempelet og privilegiet av å rope høyere ut om nåden til de som trenger det mest?

«Vekk meg med din nåde når morgenen gryr, så jeg slipper å møte mennesker sulten.» (Magnus Malm)