Etterfølgere heller enn fans

Jesus har mettet 5000 mennesker, og fordi det bestandig finnes folk som er spesielt glad i gratis mat, leitet mange mennesker etter Jesus dagene etterpå. Hvor ble han av og ikke minst hvor ble den gratis maten av?

Men Jesus har forlatt åstedet, faktisk gående på vannet, over til den andre siden. Og da folk får ferten av ham, begynner de å hinte til at han burde skaffe mer gratis mat.

Men Jesus snur samtalen i en nesten litt bisarr retning. «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.» Joh 6. 51

Jeg ser for meg disiplene til Jesus, de var sikkert opprømte etter at sjefen deres hadde mettet både naboene deres og vennene deres. De hadde fått levert ut maten som aldri tok slutt og kjent at det smittet litt over på dem, den glansen som omgav Jesus den dagen.

Og nå fulgte folk etter dem, som om de var stjerner og alle vil ha en bit av deres læremester, Jesus. Men akkurat da det begynte å bli gøy, gratis mat og masse folk, da roter Jesus det til ved å snakke i gåter. Og gjerne så bisarre gåter at folk ristet på hodet og forlot dem.

De så det nok, at folk hvisket til hverandre, ja, en sa det endatil høyt: hvordan skal vi lissom spise hans kropp?

I stedet for å ro det inn eller le det bort, så fortsetter Jesus, men med enda større bokstaver og høyere stemme:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.»

Jeg ser for meg folkemengden som sakte løser seg opp. Vennene til Jesus sukket nok også tungt; det var da veldig til heftig kost han måtte servere i dag, da. Det var gøyere da han bare ordnet masse mat til folket. Og det står at de sier:

Dette er harde ord. Hvem kan høre på slikt?

Det blir for drøyt, Jesus. Vi skjønner ikke hva du mener. Og du ødelegger mulighetene for å samle masse folk og gjøre sånne gøye stunt igjen, med helbredelser, under og mirakler og gjerne gratis mat. De kunne like den Jesus. Dette var litt vanskeligere å like.

Jesus visste at disiplene murret over dette, står det, og han sa til dem: «Gjør dette at dere faller fra? Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.»

Jesus strøk sjelden folkemengden med håret, han leste ikke de siste meningsmålingene og sørget ikke for å være så mainstream eller fengende at folk bare måtte følge Ham. Nei, det er nesten så Jesus var motsatt.

Ble det for mange fans, kom han med uttalelser som dette som gjorde at folk ristet på hodet og gikk. Ble han for populær, kunne han finne på å utfordre så hardt at folk snudde og gikk. I hvert fall de som bare sto i utkanten og var der for showet.

Men etter denne talen om å spise hans kropp og drikke hans blod, som vi nå enkelt kan se at er en referanse til nattverden, der vi feirer Jesu død og oppstandelse og minner hverandre på hans iboende nærvær i hver av oss, står det at også noen av disiplene, ikke de 12, men de i gjengen utenfor, forlot ham. De fant på noe annet, noe enklere.

Jesus vil ikke ha en folkemengde med fans, men heller en gjeng med etterfølgere. Det koster å følge Jesus, men Han gir også alt. Jesus er den Han sier Han er.

Å følge Jesus er det beste valget jeg har tatt. Men det er ikke bestandig det enkleste. Likevel sier jeg som disiplene sa til slutt, da Jesus spurte om også de ville forlate ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»