| Debatt
Når mirakelet uteblir
FRIGJØRENDE OPPDAGELSE: Alt det jordiske som vi klynger oss til, var aldri ment å være vårt endelige håp, skriver innsenderen.
Privat
Nylig tok jeg med min sønn på kino for å se en av de nyeste Disney-filmene. Historien var velkjent: Det gode kjemper mot det onde, håpet ser ut til å briste, men i siste sekund redder heltinnen verden. Døden taper og alle lever lykkelig alle sine dager. Jeg tok meg i å tenke at dette er fortellinger vi liker, kanskje fordi de speiler noe dypt i oss: en lengsel etter at det gode skal seire. At døden ikke skal få siste ord. Samtidig vet jeg at virkeligheten sjelden følger dette manuset.
I virkeligheten rammes mennesker av alvorlig sykdom. Krig tar liv. Barn dør. Urettferdighet skjer uten en god forklaring. Mange får aldri oppleve «den lykkelige slutten» her på jorden.
Nylig var jeg på et kristent møte der det ble delt sterke vitnesbyrd om helbredelse, syke som reiste seg, økonomiske mirakler og bønner som ble besvart. Applausen satt løst. Jeg tror på Guds kraft. Jeg tror på bønnesvar. Men jeg savnet noe. Jeg savnet rommet for de andre historiene. Historiene der miraklene uteblir. For vi lever vi i en kultur der fortellingene om gjennombrudd ofte får dominere i kristne sammenhenger.
