For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

Når martyrbegrepet utvannes

INGEN MARTYR: New York Young Republicans Club for Turning Point USAs administrerende direktør og medgründer Charlie Kirk ble 12. september hedret under en vake i Madison Square Park.
Publisert

Det er nesten gått inflasjon i begrepet «martyr» etter mordet på den amerikanske aktivisten Charlie Kirk. Ikke minst har man sett dette i deler av den kristelige pressen i Norge. Her hamres det inn, uten forbehold: Charlie Kirk er en martyr. Slik bidrar man til å utvanne, forflate og fordumme et begrep som har vært viktig både i kirkehistorien og kulturhistorien.

Språkhistorisk betyr ordet «vitne» og blir også definert som «blodvitne». Det er betegnelsen på en person som har blødd og/eller dødd for en viktig sak, først og fremst for sin religiøse tro. En martyr er en som er blitt forfulgt for sin overbevisning, enten denne er religiøs eller politisk. Martyrium forutsetter at man er en del av en minoritet som er under press fra en mye sterkere overmakt. 

Hvor mye av dette passer på Charlie Kirk? Svaret er: Ingenting. Charlie Kirk var en høyrøstet, profilert talsperson for det politiske establishment i USA. Det er symptomatisk at en av de første som hentet fram «martyr»-betegnelsen etter mordet på Kirk, var president Donald Trump. Kirk var en ukritisk beundrer av presidenten og hans stadig mer autoritære regime.

Powered by Labrador CMS