| Debatt
Når historien blir symbol – hva står på spill?
MENNESKERS SPRÅK: Skriften binder fortelling og hendelse sammen: Gud handlet og Gud talte, skriver Leif Gunnar Opheim.
Adobe Stock
Dersom Det gamle testamente (GT) først og fremst er «en fortelling» uten nødvendig historisk forankring, endres kristendommens grunnstruktur. Da løsner vi lov og evangelium fra Guds faktiske gjerninger, og selve fallet, forsoningen og håpet tømmes for innhold.
Når evolusjonsfortellingen gjøres til ramme for troen og man velger de bibelordene som passer filosofien, forlates Skriftens egen orden: Skaperens gjerning i begynnelsen (1 Mos 1–2; 2 Mos 20,11; Matt 19,4–6).
Her er fem konsekvenser av et slikt premiss.