| Debatt
Når frykten setter rammen – valgkampen som ekkokammer
FARE FOR DEMOKRATIET: I dag er det særlig ett resultat som trekkes fram som skrekkscenario: at partier og politikere som de politisk korrekte ikke liker – med Sylvi Listhaug som det fremste eksempelet – kan komme til makten, skriver Per-Arne Isaksen.
Javad Parsa / NTB
Hver gang et stortingsvalg nærmer seg, skjer det samme: avisspalter og kommentarfelt fylles av dommedagsbilder om hva som vil skje dersom høyresiden vinner. Det demokratiske Norge tåles – men bare så lenge det velger rett.
I dag er det særlig ett resultat som trekkes fram som skrekkscenario: at partier og politikere som de politisk korrekte ikke liker – med Sylvi Listhaug som det fremste eksempelet – kan komme til makten. Kommentatorer og akademikere skriver side opp og side ned om hva dette vil innebære. Det beskrives som en fare for det demokratiske Norge, for klimaet, for skolen, for alt.
Kanskje finnes det poenger i kritikken. Men samtidig ligger det en urovekkende logikk i bunn: Hvis slike politikere blir valgt, likestilles det med at flertallet av folket har valgt feil. Demokratiet reduseres dermed til en audition: velgerne består bare dersom de bekrefter rammen – det politisk korrekte – som på forhånd er satt av mediene og meningsbærerne.
