Når folkeretten bare gjelder noen ganger

Det er et alvorlig paradoks – ja, et demokratisk og moralsk forfall – når den norske regjeringen hevder å «verne om folkeretten» samtidig som den selv bryter den grovt når det passer inn i et politisk narrativ.

1. Anerkjennelse av en ikke-eksisterende stat

Norge har anerkjent en såkalt «palestinsk stat» som ikke eksisterer i folkerettslig forstand. Oslo-avtalene, som Norge selv var garantist for, fastslår eksplisitt i Artikkel 31(7) i Oslo II at ingen av partene kan endre områdenes status før permanente forhandlinger er sluttført. Når Norge likevel anerkjenner «Palestina», bryter det folkeretten og vår egen signaturforpliktelse.