Myanmars forfulgte muslimer

Norge må legge press på regimet i Myanmar for å rydde opp i rohingya-folkets fortvilte situasjon, skriver Dagen på lederplass.

Forlatte rohingyaflyktninger som drev rundt på havet ble en svært synlig påminnelse om at det er en lang vei frem til demokrati i Myanmar. Rohingya-saken er blitt en real kalddusj for alle som begeistret heier på regimet i Myanmar. Landet blir sett på som et av de mest positive eksemplene på demokratiutvikling de siste årene. Mens demokratiopprøret I Midtøsten foreløpig har endt i skuffelse og katastrofe, er generalenes demokratiske helomvending i Myanmar blitt løftet frem som et lyspunkt.

Fra å være et av verdens verste diktatur, har utviklingen de siste fire årene i stor grad gått riktig vei. I 2011 innledet militærjuntaen demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid. Det var en milepæl da regimet i påsken undertegnet en nasjonal våpenhvileavtale med 16 etniske grupper, etter 60 år med væpnet konflikt. Samtidig har internasjonale aktører kappet om å posisjonere seg i det ressursrike og strategisk plasserte landet. Alle vil ha en bit av Myanmar.

Underveis har opposisjonsgrupper og internasjonale observatører ropt varsko. Det har kommet sterke oppfordringer om at man må opprettholde presset på regimet. For alt er slett ikke bra, selv om det er varslet valg til høsten. Dét så vi da regimet brukte vold mot demonstrerende studenter tidligere i vår og begynte å arrestere journalister igjen. Vi ser det i den problematiske prosessen med ny grunnlov – som i realiteten nekter Aung San Suu Kyi å stille til valg, og ved at generalene sikrer seg en firedel av plassene i nasjonalforsamlingen, uten å være valgt.

Det er ikke minst svært urovekkende at mange av landets minoriteter opplever sterk diskriminering. Det gjelder blant annet det hovedsakelig kristne chin-folket og ikke minst rohingyaene, der de fleste er muslimer. Rohingyaene er blitt fratatt statsborgerskapet og blir nektet grunnleggende rettigheter som helsehjelp, skole, bevegelsesfrihet og stemmerett.

Mange bor i flyktningleirer der forholdene er elendige og der internasjonale organisasjoner nektes å hjelpe dem. Det er denne elendigheten de forsøker å slippe vekk fra når de legger ut på havet på flukt. Underveis er de blitt ofre for kyniske menneskesmuglere. Rohingyaene er blitt sviktet både av sine egne myndigheter, av landene i regionen som har avvist dem, og av det internasjonale samfunn som lenge har visst hva som foregår uten å ta tilstrekkelig affære.

Norge har fått en spesiell rolle i Myanmar. Som Dagen har skrevet tidligere nyter Norge tillit både hos opposisjonen og myndighetene i landet. En slik posisjon følger det ansvar med. Vi håper våre myndigheter vil legge det nødvendige press på regimet i Myanmar for å rydde opp i rohingya-folkets fortvilte situasjon.

Også norske selskaper som Telenor har et ansvar i forhold til menneskerettigheter når de etablerer seg i land som Myanmar. Denne uken er det blitt kjent at rohingya-muslimer kan bli fengslet hvis de har mobiltelefon uten tillatelse. Det er en sak Telenor, som har fått én av to telelisenser i landet, snarest bør ta opp med myndighetene.

Myanmars forfulgte muslimer fortjener også vår støtte som kristne. Først og fremst fordi de er medmennesker i dyp nød, men også fordi vi må ta oppgjør med all religiøs forfølgelse hvis vi skal ha troverdighet i kampen for forfulgte kristne.