Muslimene er våre neste

Muslimene er en liten minoritet her også, og mange av dem opplever fra tid til annen diskriminering og rasisme. 

Vi kristne kan være uenige om mye. Vi er imidlertid sjelden uenige om de enkleste budskapene fra Jesus når det gjelder hvordan vi skal leve livene våre.

Vi skal be om at Guds vilje skal skje på jorden. Vi skal tilgi hverandre. Vi skal elske Gud. Vi skal elske vår neste. Dette er overordnede tema som gir føringer for vår daglige livsførsel.

Min opplevelse er at uenigheten mellom kristne oppstår når vi skal oversette disse føringene til praktisk handling. For hva er Guds vilje, rent praktisk, i alle de forskjellige situasjonene vi havner i? Hva betyr det at Gud er kjærlighet? Hva betyr det å elske vår neste?

Dette siste spørsmålet ble gjenstand for en av de mest berømte av Jesu lignelser, den om samaritaneren som hjalp mannen som hadde blitt overfalt. I vår norske hverdag og kontekst oppleves nok lignelsen som litt perifer.

Når var sist gang du støtte på en mann som hadde blitt overfalt og banket opp? Budskapet er imidlertid ganske anvendbart: Din neste betyr ikke bare folk i «din» gruppe, men alle folk, fra alle grupper.

I Nepal har HimalPartner bidratt til erkjennelsen om at «min neste» også inkluderer mennesker i «den andre» gruppa. Muslimer er en liten minoritet i Nepal, og noen steder er forholdet mellom muslimene og hinduene så konfliktfylt at det har ført til vold og drap.

Gjennom en subtil tilnærming til problemene i lokalmiljøet, har vår partnerorganisasjon vært i stand til gradvis å øke samhandlingen mellom gruppene, helt til de nå er i stand til å møtes og snakke åpent med hverandre for å ta tak i problemer sammen. «De andre» er folk, de også.

Det er ikke vanskelig å trekke parallellene til Norge. Muslimene er en liten minoritet her også, og mange av dem opplever fra tid til annen diskriminering og rasisme.

Selv om diskrimineringen sjelden får sitt utløp i vold, er det nok rasisme i Norge til at minoritetene våre opplever det som et stort problem. Det har vi sist sett i forbindelse med demonstrasjonene som ble utløst av drapet på George Floyd i USA.

Volden mot svarte i USA har vært så systematisk at det gir inntrykk av at svarte menneskers liv ikke betyr så mye. Det har blitt nødvendig å si, helt eksplisitt: Svarte liv betyr noe – black lives matter.

Det er opplagt, selvsagt betyr svarte liv noe. De betyr like mye som alle andre menneskeliv. Likevel har det blitt nødvendig å si det.

Det samme gjelder minoritetene i vårt eget land. Det burde ikke være nødvendig å påpeke det, men det virker som om det er det likevel: Muslimene er våre neste.