Morlille er en sten
Min logikk sier meg at makroevolusjon med ny tilført informasjon ikke kan finne sted uten en kraft med skyhøy intelligens og skaperevne.
Da jeg leste Jarl Giskes utlegning av makroevolusjon i Dagen 29. september, fikk jeg straks assosiasjoner til norskundervisningen på videregående skole for mer enn femti år siden.
Vi leste da boka «Erasmus Montanus» av Ludvig Holberg, om bondesønnen Rasmus Berg, som var begynt på universitetet, der han ganske snart kalte seg Erasmus Montanus, i all sin opphøyede lærdhet.
Hjemme hos sine ulærde bondeforeldre kunne han nå bevise at moren var en sten: Morlille kan ikke fly. En sten kan ikke fly. Altså er Morlille en sten. Slike resonnementer hadde han lært seg, i all sin enkelhet. Dette var en logikk, som foreldrene bare ikke kunne motstå, og moren ble meget ulykkelig, til han beviste henne tilbake som menneske.
