ANERKJENT: Komitas’ sinn ble ødelagt av et folkemord som Norge ennå ikke har anerkjent. Det er det på tide at vårt land gjør. Det er tross alt gått 100 år, skriver Carl Henrik Gilbu Rekdal.
Scandinavian Stockphoto
«Mitt hjerte er knust…»
24. april i år skal Armenia og den armenske diasporaen markere at det er 100 år siden folkemordet på armenerne.
I det som gjerne betegnes som det første moderne folkemord mistet en halvannen million mennesker livet. Tett forbundet med dette tragiske kapitlet i armenernes historie, er Komitás, en armensk prest, sanger, komponist og musikkforsker, og hans triste skjebne.
Her til lands er det vel få, om ingen, som kjenner til navnet Komitas, enda han blant armenerne regnes som en av de viktigste personene i deres historie. Hans opprinnelige navn var Soghomón Soghomonján. Han ble født i 1869, i byen Kütahya i det vestlige Tyrkia (Det osmanske riket). Moren, teppeveversken Taguhí, døde da Soghomon var et halvt år – kun 17 år gammel. Faren, skomakeren Gevórk, avgikk ved døden før gutten var fylt 10.
Soghomon hadde imidlertid en nydelig sangstemme, og det var den som ble redningen ut av en fattig og hjemløs tilværelse. Han ble presentert for overhodet i den armenske apostoliske kirke, i byen Edzjmiatsin, armenernes åndelige sentrum. Kirkens overhode ble rørt til tårer av Soghomons sangstemme, og lot ham få plass i kirkens presteskole. I 1894 tok Soghomon navnet Komitas. Året etter fullførte han presteutdannelsen og fikk tittelen Vardapet, armensk for arkimandritt, en høyere tittel blant sølibatære prester.
