For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Misjonær; den kontekstuelle betydningen

En misjonær bør forstås som en som er sendt ut i et misjonsoppdrag, uavhengig av landet man bor i, avstanden man reiser, landegrenser man krysser og kulturene man forserer.

Publisert Sist oppdatert

Jeg forstår at mitt utsagt om at «misjonær ikke er et direkte bibelsk begrep» har skapt litt reaksjoner, og jeg leser med stor interesse Andreas Nordli sin argumentasjon for at «misjon går som en rød tråd gjennom både Det gamle og Det nye testamentet» og er derfor i aller høyeste grad et bibelsk begrep. Og jeg vil gjerne være klar på at jeg er ikke uenig i noen av hans argumenter.

Mitt anliggende er at begrepet «misjonær» ikke finnes i noen av Bibelens grunntekster, slik som også Nordli påpeker. Ei heller i den latinske oversettelsen av Bibelen fra slutten på 400-tallet finner vi begrepene «misjon» eller «misjonær» selv om det latinske verbet «mitto», som betyr «å sende» og som er roten til begge begrepene, er brukt ved flere anledninger.

Og fordi Jesus sender sine disipler så har sende-perspektivet en klar, bibelsk forankring, selv om begrepet i seg selv ikke finnes i skriften. Men selve ordet «misjonær» er av romersk-katolsk opprinnelse, og ble først tatt i bruk av jesuittene på 1500-tallet, og er derfor ikke et direkte bibelsk begrep.

Powered by Labrador CMS