| I Fokus
Mine hjemløse skritt
HÅP: Tale om himmelen og lengsel etter himmelen må ikke være virkelighetsflukt. La det heller være en realitetsorientering. Et håp, skriver Knut Kåre Kirkholm.
Adobe Stock
Da David var på flukt fra Saul, søkte han en periode tilflukt i filisterbyen Gat. I etterkant skrev han Salme 56. I den skildrer han sin tillit til Gud midt i nød og vanskeligheter.
Når David gjør dette, sier han blant annet til Gud: «Du har talt mine hjemløse skritt» (Bibel 2011). Det er et uttrykk vi gjerne kan stanse for iblant. For David var det sikkert veldig konkret å forstå som alle de skrittene han hadde tilbakelagt under flukten fra Saul.
Men i Bibelen merker vi oss at tanken om hjemløshet ikke er helt fremmed. Og da er det snakk om en ganske annen hjemløshet. Da Jakob sto foran farao, brakt til Egypt av sønnen Josef, oppsummerte han hele livsløpet sitt med ordene: «Jeg har vandret omkring som en fremmed i 130 år», mens salmisten i Salme 119,19 skriver at «Jeg er en fremmed på jorden».
