Mediepoliti, diskusjon og «unyttig debatt»
Jeg har sett at med jevne mellomrom forsøkes det fra kristent hold, gjerne fra nyetablerte sammenhenger, å styre teologi og ulike tema ovenfra og ned, mens det forventes at menighetens skal sitte snille og tause og ukritisk motta undervisning, som skoleelever på stolene sine, skriver Torgeir Tønnesen.
Jostein Krogedal, pastor i Sandnes, kommer med flere sterke utsagn mot Dagen og medkristne. Han mener at Dagen understøtter splittelse, kritikk og unyttig debatt.
Han sier videre, at det er et problem med - sitat: «åpen dialog» i Dagen, siden det «ikke er viktig». «Diskusjoner og unyttig prat hører ikke hjemme på trykk», sier Krogedal, men må tas i lukkede fora hvor «læresamtaler må tas blant teologer».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Kristne media får ikke gjennomslag» på grunn av den teologiske debattformen, som bla foregår i Dagen, konkluderer han.
Mener Krogedal at en avis som Dagen skal utelukke meningsytringer og tanker fra alminnelige kristne som ikke nødvendigvis er ledere? Jeg tror Dagen har flere generasjoner med tradisjon for at også ulærde lekfolk, som Bibelen også taler om, skal få ha et forum for nettopp diskusjon og lys på kritikkverdige forhold i både lærespørsmål og menighetsliv.
Det kan virke som sentermenigheter og pinseledere har fått mentorvirksomhet, hyrdekall og ledelsesstruktur på hjernen. Skal ledere og teologer ha et slags primat til å utøve menings og tankekontroll?
Jeg har sett at med jevne mellomrom forsøkes det fra kristent hold, gjerne fra nyetablerte sammenhenger, å styre teologi og ulike tema ovenfra og ned, mens det forventes at menighetens skal sitte snille og tause og ukritisk motta undervisning, som skoleelever på stolene sine.
Det ville da heller ikke være noe merkverdig eller problematisk, dersom læren og undervisningen var fullkommen og ren, slik Jesus underviste. Men i vår jordiske ufullkommenhet, så er det dessverre ikke slik.
Mer enn noen gang er det en mengde «lærer» og teorier som prakkes på den enkelte borger av Guds rike, og det hersker mer forvirring enn noen gang; «Skal vi bortrykkes, eller skal vi ikke?» «Kommer Jesus en gang igjen, eller to?» «Hvordan blir tusenårsriket?»
Jeg har ikke hørt eller møtt en eneste predikant, som kan svare på alle slike spørsmål.
Det Krogedal må respektere, er at slike spørsmål må alltid få lov å henge i luften, klare til å diskuteres i åpne forum, som kristne aviser. Jeg vil heller si at slik diskusjon i avisene våre pirrer verdens interesse for vår kristendom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det som Krogedal derimot forfekter og vil ha, er en lederkultur, hvor lederne selv skal definere hva som er viktig for menighetens virksomhet. Ledere skal definere lære, men også hva som er misjon, diakoni eller samfunnsspørsmål som menighetene skal geskjeftige seg med.
Krogedal utfordrer en tradisjon i Dagen som går tilbake til 1919. Ser ikke Krogedal at han krenker sine medkristnes rett til skrive, preke og diskutere Guds ord?
Skal en ikke være ydmyk for at en kan gå 2000 år tilbake i Bibelen, for å se hvordan Paulus og Peter hadde ordskifte i menigheten. Skal en ikke være ydmyk for hvordan Bibelens teologi og lære ble utformet av kirkefedrene og teologer som har levd før oss?
Menigheten har overlevd i tusener av år, nettopp fordi den har hatt en flat struktur som har sikret allemannsretten til Guds ord. Dersom menigheten var avhengig av så sterkt lederskap, ville menigheten bukket under for lengst, er min påstand.
Min Bibel sier meg at det ikke er slik at biskopen eller presten, eller predikanten eller hyrden som skal være min «mentor» i alle ting.
Min Bibel, og den historiske reformasjonen, sier meg at vi har fått ett allment prestedømme, og vi trenger ikke lenger et hierarkisk læresystem som forteller meg, om jeg er på ville veier.
Menighetene i sum, har sin egen justis, som ved Den Hellige Ånd og Guds ord forteller meg hva som er rett eller galt.
Guds ord og bønn kan alene drive meg inn i min nådegave og inn i mitt kall, enten det er diakoni eller misjon, eller musikk eller politikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når Krogedal og de andre innenfor den nye karismatiske lederkulturen som sprer seg, ikke vil tillate diskusjon og kritikk av menighetsliv, får jeg nesten assosiasjoner til pavedømme og bibelforbud. Hør heller bibelens formaning:
«Dere skal ikke la dere kalles rabbi, for en er deres mester, men dere er alle brødre. Og dere skal ikke kalle noen på jorden for deres far, for en er deres far, han som er i himmelen. Heller ikke skal dere kalles for lærere, for en er deres lærer, Kristus.» (Matt.23,8-10)
Debattkultur Torgeir Tønnesen adjunkt
