Takknemlige mediebrukere
Er det slik at vi mediebrukere tar det gode som en selvfølge, slik at vi glemmer å takke? Da er det på tide at vi som Kristen-Norges seer- og lytterorganisasjon går foran og bidrar til mer ros og takknemlighet for det gode medieaktørene gir oss.
2014 har nettopp begynt, og jeg har et ønske for oss mediebrukere dette året. Vi må bli flinkere til å takke.
«Det var jammen en hyggelig tilbakemelding å få (vi er ikke bortskjemt med slike :)), tusen takk.» og «Hei og takk for ein hyggeleg start på dagen!» er blant meldingene vi får når vi sender ros til mediene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ros blir lagt merke til. Mediene uttrykker til oss at de negative reaksjonene er i flertall. Er det slik at vi mediebrukere tar det gode som en selvfølge, slik at vi glemmer å takke?
Da er det på tide at vi som Kristen-Norges seer- og lytterorganisasjon går foran og bidrar til mer ros og takknemlighet for det gode medieaktørene gir oss.
Bibelen sier i Fil.4,8: «...alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» Derfor fortsetter vi å gi «Ukens ros», som vi startet opp med for ett år siden. Medierosen skal selvfølgelig deles ut i år også. Og vi vil oppfordre, utfordre og inspirere våre 14.000 medlemmer til å være aktive med å rose det gode.
Det er tilfredsstillende å være sammen med takknemlige mennesker. De bygger opp og skaper tillit. De gjør at man ikke får et behov for å forsvare seg, men opplever seg bekreftet.
Og når de finner det nødvendig å kritisere, har de bygd et fundament av tillit som gjør at kritikken kan tas imot som en vennlig rettledning.
Jeg er overbevist om at mange av de samme prinsippene også gjelder i vår mediekritikk: Ros øker muligheten for at det gode blir gjentatt. Og kritikk har større gjennomslagskraft på en plattform av tillit.
Derfor gir jeg følgende utfordring: Send en takk til en journalist, en redaksjon eller en kanal som har skrevet en god reportasje eller sendt et godt program. Og send kopi av takken til Familie & Medier. Det er større kraft i en god takk enn vi aner.