Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Mange grunner til å vise vår takknemlighet

Disippelskapets vei skal ikke være omgitt av verken gnåling eller kynisme.

Hvilke assosiasjoner får du når du hører ordet takknemlighet? Det kan sikkert være litt forskjellig.

For de fleste av oss er de rimeligvis positive – vi er tross alt takknemlige for at vi har vært med på noe godt. Men for andre kan det være mer komplisert.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Enten fordi livene våre ikke ser ut slik vi hadde ønsket oss, eller kanskje fordi oppfordringen til takknemlighet har kommet til oss som et pålegg utenfra – litt som det klassiske bildet av arbeideren som står med lua i hånden og som forventes å vise takknemlighet i en både ufrivillig og fornedrende situasjon.

For en stor del kunne man likevel si at takknemligheten i livene våre er et valg. Og dette gjelder på flere nivåer. Den berømte illustrasjonen av glasset som enten er halvfullt eller halvtomt kan være en måte å formulere det hele på.

Velger vi et positivt eller negativt utgangspunkt for hvordan vi forholder oss til livet? Er vi problemorienterte eller løsningsorienterte?

En utfordring i denne sammenhengen er at det er få ting som har slik kraft til å forene oss mennesker som takknemlighetens motstykke: kritikk og jakt etter feil.

På alt for mange arbeidsplasser snakker vi betydelig mer enn vi burde om alt som er galt, om sjefen som ikke skjønner noen ting, om det seneste sladderet... og da å gå imot strømmen kan være alt annet enn populært.

Likevel er det nettopp dette som er vårt kall som kristne. Disippelskapets vei skal ikke være omgitt av verken gnåling eller kynisme. Ikke sånn at vi som kristne ikke får sette ord på det som er galt.

Men veien foran ligger likevel i å klatre ut av negativitetens onde sirkel.

Guds folks kall trer nemlig frem i apostelen Paulus’ ord: «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4:4–7).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I et annet av brevene sine uttrykker Paulus seg enda mer direkte: «Vær takknemlige!» (Kol 3:15).

Også her ser vi altså at takknemlighet er å betrakte som et valg. Vi kan velge om vi vil vise vår takknemlighet eller om vi vil tillate at den males i stykker av våre bekymringer og problemer.

Apostelen går så langt som å si: «Nå gleder jeg meg over mine lidelser» (Kol 1:24). Det finnes en hemmelighet i dette som vi med Guds hjelp kan få utforske.

Faktum er at dette ikke bare er et spørsmål som har med kristen tro å gjøre. Innen hele den såkalte positive psykologien finnes det et felt som går under betegnelsen «takknemlighetsforskning» - og resultatet av dette forskningsfeltet er bemerkelsesverdig. For eksempel har man kommet frem til at takknemlighet...

...skaper flere relasjoner. Et menneske som er takknemlig er betydelig triveligere å ha med å gjøre. Han eller hun pleier dessuten å være mer utadvendt, tilgivende og forståelsesfull.

...forbedrer vår psykiske helse. Fremfor alt minsker det våre opplevelser av for eksempel misunnelse, oppgitthet og depresjon.

...forbedrer vår fysiske helse. Takknemlige mennesker opplever mindre smerte og verk, og tenderer også til å ta bedre vare på seg selv.

...forbedrer vår selvfølelse, styrker vår evne til å håndtere traumer, gjør at vi tåler mer stress og øker vår evne til empati.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I USA har det siden en stund tilbake vært en trend å holde seg med en «takknemlighetsdagbok», der man hver kveld skriver ned noen ting som man kjenner takknemlighet for i livet. Forskning har vist at den som setter av 15 minutter hver kveld til denne øvelsen sover både bedre og lengre enn gjennomsnittet.

Grunnene til å vise takknemlighet er altså mange. Men ingen ting slår naturligvis det glade budskap som står i sentrum av den bibelske åpenbaringen.

For igjen å sitere apostelen: «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom... Gud være takk for sin usigelige gave!» (2. Kor 8:9, 9:15).