Magnus Lagabøtes landslov 750 år – et mer barmhjertig Norge

«Landsloven gjorde nordmenn norske». Denne spreke uttalelsen har vi fra Jørn Øyrehagen Sunde, professor i Offentlig rett ved Universitetet i Oslo: «Olav den Helliges Kristenrett av 1024 og Magnus Lagabøtes Landslov gjorde Norge til et kristent land og nordmenn til nordmenn. Lovene er vel verd å markere».

Sunde er faglig leder for Nasjonalbibliotekets prosjekt «De norske middelalderlovene». I den anledning har han allerede foredratt om emnet en rekke steder i landet, blitt intervjuet av flerfoldige aviser og skrevet bøker: «Vår nasjonale identitet er jo knyttet til lov – Grunnloven av 1814 – vi feirer Grunnlovsdagen som vår nasjonaldag. De nevnte jubileene aktualiserer spørsmål om hva nasjonal kulturarv er og hva som har gjort Norge til en nasjon (..).»

Mye å feire i år, altså – den store markeringen for Kristenretten på Moster skjer allerede i månedskiftet mai/juni (Moster ligger på øya Bømlo nær Stord). Olav Haraldsson og biskop Grimkjell fikk den vedtatt på Mostratinget for tusen år siden. Egentlig er denne retten et sett kristne leveregler og kirkeordninger som da ble felt inn i de norske Landskapslovene – Eidsivatinget (gjaldt for Indre Østlandet), Borgartinget (områdene rundt Oslofjorden), Gulatinget (Agder og hele Vestlandet) og Frostatinget (Trøndelag og nordover).