| Debatt
Lytte før vi taler og spørre før vi dømmer
SPRÅK: La oss lytte mer til de stemmene som forener, som viser respekt, som snakker sant uten å miste kjærligheten, skriver Sisilie Lustrup. Bildet er en illustrasjon.
Mia Oshiro Junge / NTB
Vi lever i en tid der den offentlige samtalen aldri har vært mer tilgjengelig, og kanskje heller aldri mer ubarmhjertig. En status, en kommentar eller en setning kan utløse en bølge av støtte eller hat i løpet av minutter. Midt i denne digitale strømmen har vi fått en ny form for selvsikkerhet, nærmest en åndelig narsissisme, en overbevisning om at det ikke bare er vår rett, men vår plikt, å dømme andre offentlig, hardt og uten nåde.
Fenomenet er velkjent. Vi ser det i sosiale medier, i kommentarfelt og i kristne spalter, sterke meninger blir servert som endelige sannheter. Diagnoser og karakteristikker deles ut over tastaturet, gjerne i Guds navn. Hele menneskers liv blir redusert til ett utsagn, ett bilde, én hendelse, ofte tolket av mennesker som aldri har møtt dem.
Dette handler ikke bare om nettkultur eller et hardere debattklima, det handler om moral, etikk og ansvar. For oss som enkeltmennesker, og for oss som kristent fellesskap. Vi risikerer å rive ned det fellesskapet og den tilliten offentlig samtale, og menighetsliv, er helt avhengig av. Og kanskje aller mest alvorlig, vi risikerer å gjøre vold på det evangeliet vi sier vi vil løfte fram.
