VARIERE: Det framlagte liturgihefte er en ressurs, og den lokale utformingen kan variere. Det er positivt og fører til at de som bruker denne ressursen, trenger å reflektere over hva de skal bruke og ikke bruke. Det kan skape bevisste og begrunnede valg, skriver Njål Skrunes.
Johanna Hundvin Almelid
Liturgi og gudstjeneste på bedehuset
Jeg tror det er klokt av alle de nye bedehusforsamlingene å møte tidens utfordringer med en større bevissthet om hva gudstjenesten skal synliggjøre som stedet for Guds handling og stedet hvor vår bekjennelse og tilbedelse skal tre fram.
Misjonssambandet har utarbeidet et ressurshefte for utformingen av en liturgi for gudstjenestefeiringen på bedehuset. Dette følger opp tidligere ressurshefter som flere av organisasjonene har utformet sammen eller hver for seg. Spørsmålet som noen stiller, er da: Trenger bedehusorganisasjonene et slikt ressurshefte?
Behovet har nok vokst fram over tid, særlig i de organisasjonene som har prioritert å bygge forsamlinger eller menigheter med «alt under ett tak». Tidligere var praksis i bedehustradisjonen at en gikk til gudstjeneste i den lokale kirke på søndags formiddag.
På kvelden og i resten av uken var en samlet på bedehuset eller i hjemmene. Da hadde møtene gjerne en enklere «liturgi». Når denne både-og-situasjonen faller bort, melder behovene seg.
