Debatt
COP26: F.v. Brasils miljøminister, Joaquim Alvaro Pereira Leite; EU-kommissær for europeisk grønn avtale, Frans Timmermans; USAs spesielle presidentutsending for klima, John Kerry, og Kinas spesialutsending for klimaendringer og hovedforhandler, Xie Zhenhua, før den avsluttende plenumssesjonen på COP26 FNs klimatoppmøte i Glasgow, Skottland, 13. november.
Alastair Grant / AP / NTB
Liberal eller ny konservatisme
Han var motstander, selv av forandringer som var til det bedre, ble det spøkefullt sagt om en av professorene ved universitetet i Kristiania mot slutten av 1800-tallet. I en tid med optimistisk tro på framtiden representerte han den ekstreme reaksjon. Men hva er «forandring», og hva er til «det bedre»?
Etter å ha lest Torbjørn Røe Isaksens nylig utgitte bok, «Hva er konservatisme», (Oslo 2021), sitter jeg igjen med slike spørsmål. Isaksen slår fast at «konservatisme handler om å håndtere endringer». Og da gjelder det å «skille mellom det uvesentlige som kan endres, og det vesentlige som må bevares».
Man skal ikke ta vare på «alt som det er», men fastholde «det permanente under alt som flyter». Pregnant uttrykt i det politiske slagordet: Man må forandre for å bevare.
