Leif Gunnar Vik og Normisjon

- Vi som ikke dyr­ker Tor­mod Klei­ven eller Rolf Kjøde, og frem­de­les er i be­sit­tel­se av noen­lun­de sunne re­flek­ser, vil vel mene at slike eks­pe­ri­men­ter med en­kelt­men­nes­ker og deres fa­mi­li­er i beste fall er et ut­rykk for ukul­tur, skriver Helge Vatnedalen.

I Dagen de n 10. ja­nu­ar gjør du, Leif Gun­nar Vik, presse­an­svar­lig i Nor­mi­sjon, deg til tal­s­per­son for at det å spar­ke Ing­var Tors­vik fra stil­lin­gen som ge­ne­ral­sek­re­tær ikke er et ut­trykk for en ukul­tur i or­ga­ni­sa­sjo­nen. Tvert om be­skri­ver du pro­sess og av­skjed som et godt styk­ke ar­beid.

For meg vir­ker dette noe spe­si­elt. Kan det hele ha sin årsak i at du har vært sam­men med le­der­grup­pen en uke i Praha, der dere som le­de­re fikk be­kref­tet hver­and­res for­tref­fe­lig­het? Eller er kan hende det du sier, og måten du sier det på, nett­opp et kjenne­tegn på den ukul­tur du selv be­nek­ter fin­nes i le­der­grup­pen til Rolf Kjøde?

Jeg for min del vil bare ta opp tre kjap­pe ek­semp­ler på denne ukul­tu­ren, som du selv så glim­ren­de il­lust­re­rer i sam­ta­len med Dagen sin jour­na­list denne dagen.

1. «Handle­må­ten til Lands­sty­ret har vist at de øns­ker å bygge en mo­dig­hets­kul­tur der de står i stor­men i en meget kre­ven­de tid for Nor­mi­sjon. De tar an­svar for det de har gjort». I Praha har du sik­kert hatt god an­led­ning til å snak­ke med le­der­grup­pen og re­pre­sen­tan­te­ne fra Lands­sty­ret, fått høre hva de ten­ker, og sam­ti­dig fått god an­led­ning til å be­und­re deres mot.

Men hvor­dan er det mulig for deg som jour­na­list å komme med en slik be­trakt­ning uten å ha snak­ket med Ing­var Tors­vik om saken? Ikke sær­lig tøft eller sterkt, spør du meg, og hvor blir det av ær­lig­he­ten i det du skri­ver? Vi har kun­net lese at hel­ler ikke Lands­sty­ret tok seg bryet med å møte Ing­var Tors­vik til sam­ta­le.

Det aner meg at Tor­mod Klei­ven kunne for­klart alle til­sat­te i Nor­mi­sjon at det Lands­sty­ret gjor­de, og det du har skre­vet, er ba­lan­sert. Men om det er sant, det du skri­ver, eller rett det Lands­sty­ret gjor­de, kan du spør­re de om som ikke var til­ste­de i Praha.

2. Du skri­ver at du har sit­tet sam­men med lands­sty­ret i fire år og vet hvor­dan de ar­bei­der, og at de der­for har din fulle til­lit. Vi­de­re kob­ler du dette til den pro­ses­sen som lands­sty­ret har kjørt i for­hold til Ing­var Tors­vik, og ska­per et inn­trykk av at du på bak­grunn av fire års er­fa­ring kan gå god for dem.

Men sann­he­ten er at du aldri har vært med i det lands­sty­ret som har fore­tatt til­set­ting og av­skjed av Ing­var Tors­vik. Av den grunn har du hel­ler aldri vært til stede i lands­sty­ret i den pe­rio­den Tor­mod Klei­ven har ledet ar­bei­det. Er ikke det å for­le­de le­ser­ne? Jeg er sik­ker på at Tor­mod Klei­ven, ut ifra sitt fag­li­ge stå­sted som forsk­nings­sjef i Dia­konova, kunne for­klart for alle til­sat­te i Nor­mi­sjon at det du sa ikke er løgn, men det blir ikke mer sant av den grunn.

De som føler seg lurt, kan lett opp­le­ve dette som falskt, mens det for le­del­sen i Nor­mi­sjon blir let­te­re å be­hol­de de­fi­ni­sjons­mak­ten. Da blir kon­trakts­brudd til per­so­nal­sak, og an­sva­ret flyt­tes fra Nor­mi­sjon til Ing­var Tors­vik. Er dette en be­visst medie­stra­te­gi fra Nor­mi­sjon sin side?

3. «Pro­ses­sen rundt an­set­tel­sen av ny ge­ne­ral­sek­re­tær viser at Lands­sty­ret har vært modig». Hvis en ser helt bort fra de men­nes­ke­li­ge kost­na­de­ne en slik mo­dig­het re­pre­sen­te­rer, og hvis en sam­ti­dig har mang­len­de evne eller vilje til å sette seg inn i andre men­nes­kers li­del­ser, så kan mu­li­gens en slik pro­sess som du så åpen­bart be­und­rer, fun­ge­re.

Vi som ikke dyr­ker Tor­mod Klei­ven eller Rolf Kjøde, og frem­de­les er i be­sit­tel­se av noen­lun­de sunne re­flek­ser, vil vel mene at slike eks­pe­ri­men­ter med en­kelt­men­nes­ker og deres fa­mi­li­er i beste fall er et ut­rykk for ukul­tur.