Langfredag og det lykkelige liv

«Jeg har opplevd mye vondt», sa den unge afrikaneren Daniel*. Så la han til: «Men jeg trøster meg med at jeg ennå ikke har lidd like mye som apostlene, eller som Jesus selv.»

Ordene hans slapp ikke taket. Faren hans hadde forsøkt å få ham drept, og det var med nød og neppe Daniel hadde kommet seg unna. Trøsten var at apostlene, og Jesus selv, hadde lidd mer enn ham. Er det mulig å forstå en slik livsholdning?

For meg blir påskens budskap stadig viktigere. Vissheten om det fullbrakte, Gud som ved Kristi død har forsonet oss med seg selv, ligger som en grunnmur, et faktum som daglig preger meg. Ved Kristi blod har jeg fri adgang til min himmelske Far, og jeg vet at jeg verken kan legge noe til eller trekke noe fra. Alt er av nåde.