FORSTÅELSE: Kanskje en da også bør lete etter en annen forståelse av de to Paulus-tekstene som ofte brukes som hovedargument mot kvinners tjeneste i ulike «eldsteråd» i dag? spør Torry Seland.
Adobe Stock
Kvinnelige ledere i Bibelen?
Det er altså en rekke kvinner som nevnes, og som har del i ulike tjenester. Det er neppe mulig å lese beskrivelsens av disses arbeid som noe som ikke kunne ha en (be)lærende rolle overfor menn.
En forsamling på Sunnmøre har ønsket å tillate kvinnelige medlemmer i sitt eldsteråd, og dermed dukker debatten om kvinnelige ledere opp igjen. Ikke om kvinnelige prester, men spørsmål om kvinner kan være medlemmer av råd som eldsteråd, eller andre råd som har ansvar for teologiske spørsmål i forsamlingen, eller organisasjonen.
De fleste som hevder å mene noe i saken, knytter til et par utsagn av Paulus (1 Kor 14,34–38; 1 Tim 2,11–15). Hvordan disse stedene kan brukes, kan vi komme tilbake til. Først bør en kanskje spørre om hva en finner av «praksiser» i Bibelen; finnes det noen eksempler på kvinner som (be)lærer menn, og som opptrer som ledere også i lærespørsmål. Ja, det gjør nok det.
Hva med Det gamle testamente? Nå vil jeg mene at dagens menigheter bør først og fremst knytte til Det nye testamente i sin argumentasjon. Men det finnes kvinnelige ledere i den gammeltestamentlige tid også. Ta for eksempel Hulda (2 Kongebok 22,11–20/2 Krøn 34). Hvem har hørt om henne? Ikke mange. Men her fortelles det at kong Josia ba presten Hilkia og andre ledende menn om å gå «og søk råd hos Herren for meg og for folket…» Og de gikk til profetkvinnen Hulda, og hun belærte alle mennene som kom til henne med et ord fra Herren (vers 15–20).
