Kropp, sjel og ånd - hva er hva?

Populærkulturen presenterer en forestilling om at sjelen lever inni kroppen som et slags spøkelse eller ånd. Når kroppen dør, forlater sjelen kroppen og lever fredfullt eller hvileløst videre et eller annet sted. Kanskje som et spøkelse i et skummelt hus, eller kanskje til en himmel med skyer, lys og gullharpespill (hva en gullharpe gjør i et slikt miljø, er et kraftig mysterium. Den ville falle gjennom både sjelens fingre, og skyene ned til jorden). 

Noen mener at sjelen vandrer videre til et annet vesen. Kanskje til en katt eller en loppe, selv om en stor og sterk saltvannskrokodille er det lureste. Den har ingen naturlige fiender. Dersom ikke noe av dette passer, kan sjelen vende tilbake til idéenes rike, slik Platon mente. 

Bibelen snakker ikke om sjel, kropp og ånd på denne måten. Så hva er hva?

Kropp:

På bibelhebraisk er kropp BASAR, og betyr kjøtt. Kroppen er altså det fysiske og biologiske ved deg som alle kan se. 

Sjel:

Sjel er NEFESH og betyr blant annet hals. Andre ganger oversettes nefesh til sjel eller skapning. En sjel er altså et levende individ. Sjelen er uløselig knyttet sammen med kroppen. Sjelen bærer livet, om du vil. Alt du trenger for å leve kommer inn gjennom halsen. Mat, drikke og livspust. Det er umulig for en kropp å leve uten sjelen, men du kan leve uten litt av kroppen. Du kan amputere beinet og leve, men du lever ikke uten sjelen. 

Jødene mente at livet, eller sjelen om du vil, var i blodet. Mister du halsen din, eller blodet ditt, da dør du. Bibelen skiller ikke så mye mellom sjel og kropp. En død kropp er en død sjel. En levende kropp, er en levende sjel. Noen sier at du er en sjel, men har en kropp. Det er en hjelpsom måte å tenke på. 

Sjelen er altså sterkt knyttet til kroppen, og er derfor opptatt av det kroppslige i verden. Vilje, tanker og følelser kommer fra menneskets indre, der sjelen er. 

Ånd:

Ordet for Ånd er RUACH. Det betyr ånd, vind, eller pust, men også kraften som er i disse. Ånd er vindens pust med hele dens fylde. Din ånd er ditt personlige jeg. Dypere enn både viljen, tankene og følelsene. Ånden er ikke uløselig knyttet til kroppen. Kroppen og sjelen skal dø en gang. Ånden er skapt av Gud, og ment til å leve evig. Enten i fellesskap med Gud, eller adskilt fra ham.

Hvis sjelen er i deg, og kjent bare for deg selv, så er ånden din det som går ut fra deg og blir synlig også for andre. Lik pust i kald luft.

Ånden viser seg gjennom ord og handling. Guds Ånd blir synliggjort for oss ved at hans ord går ut fra ham, og kommer til oss. Når vi hører hans ord (uttrykt blant annet i Bibelen), og ser hans gjerninger (uttrykt blant annet i skaperverket), opplever vi Ånden og vi får se Guds vilje. Vi blir kjent med Guds personlige jeg.

På samme måte er det med mennesker. Andre mennesker opplever hvilken ånd jeg har ved å høre hva jeg sier, og se hva jeg gjør. Gjennom det blir kjent med mitt personlige jeg. Min ånd. 

Alle mennesker er i stand til å vise kjærlighet og gjøre det som er godt og moralsk riktig. Ingen lever slik hele tiden. Syndefallet har gjennomsyret både ånd, sjel og kropp for alle mennesker. Viljen er ikke alltid god. Ord og gjerninger er ikke fullkomne. Viljen kommer fra sjelen og er ofte drevet av onde tanker. Ikke nødvendigvis slik at jeg tenker ut ondskap av verst tenkelige sort. Men tankene mine er onde i den forstand at de er mest opptatt av meg selv, og derfor bryter med Guds vilje. 

Menneskelig ondskap har utspring i egoisme. Og min sjels tanker ser ofte meg selv først. Gjennom ord og handlinger, eksponerer jeg min ånd. Noen ganger viser dette seg som «dårlig ånde». Det er ikke så hyggelig for andre å være i nærheten av slikt. Derfor er mennesket blitt enormt gode på å skjule sin ånd for andre. Vi viser ikke vårt innerste jeg. Da er det lettere å vise frem kroppen og sjelen. Det er lettere å fikse på fasaden, enn å forandre på det innerste. 

Kirkene og naturomsorg: Å handle i møte med kriser

Dette er grunnen til at vi trenger Den Hellige Ånd. Vi trenger Guds rettferdighet. Vi trenger at Guds pust blander seg med vår pust og renser oss helt rene. Vi trenger oksygen til det stillestående tjernet i vårt indre for at vi ikke skal bli kvelt av slimete alger. Vi trenger at Guds ord former våre ord, og at hans gjerninger former våre. 

Gud er kjærlighet. Han er lys. Han vil liv. Kjærligheten er alltid utadrettet. Det sterkeste uttrykket for at vi har en sunn ånd, er at vi har kjærlighet for hverandre. Når Den Hellige Ånd får virke i oss, vokser alltid kjærligheten, og egoismen må vike.

Når Den Hellige Ånd får virke i oss, vokser alltid kjærligheten, og egoismen må vike.

Hvordan skille mellom ånd og sjel og kropp? Det er ikke så lett. Alle tre er en del av deg. Men jeg tenker på denne måten; hvis vi opplever det naturlige i verden (mat, drikke, hav, fjell, musikken, idrett) med kroppen og sjelen, så begriper vi det med ånden. Hvis tankene våre er knyttet til sjelen, er bevisstheten knyttet til ånden. Vi kan skille mellom den levende hjernen (kropp og sjel) som vi kan forstå noe om, og ånden (bevissthet) som vitenskapen ikke helt kan forklare, men som alle allikevel opplever og er bevisst om. Vi opplever naturen med sjelen, men det er i ånden vi kan oppleve Gud. 

Ånden er for det sakrale og metafysiske. Sjelen er for det nære og fysiske. Begge deler oppleves i, og hører hjemme i kroppen din. Når vi lytter til musikk eller opplever god kunst, sanser vi det med sjelen, men det er ånden som tar det til seg. Kroppen forandres ikke når du kikker opp i taket på det sixtinske kapell (bortsett fra at du blir stiv i nakken), men ånden formes og vokser seg sterkere. 

Du er deg. En sjel i en kropp med ånd. Dette er hele deg fra ytterst til innerst. Noe er synlig for andre, og noe er det bare noen få som kjenner til. Gud ønsker at vi åpner opp hele oss for ham. For det er ved å åpne opp ånden vår for ham, at vi kan bli kjent hans. 

Kunstner-presten Erling (42) inviterer til kreativt møtested

Både kropp, sjel og ånd kan påvirkes og formes. Vi er leire i Guds hender, sier Bibelen. Det gjelder hele oss. God mat, god hvile, god trening, gode opplevelser, og godt fellesskap med andre er sunt for kroppen og sjelen. Skjønnhet, godhet og sannhet er godt for ånden. Hva dette er og betyr, får få plass i en annen kronikk, men alt det vakre, gode og sanne kommer til syvende og sist fra Gud. 

Guds ord og Guds ånd, er bærere av skjønnhet, godhet og sannhet. Å leve tett på Guds ord, og la hans pust blande seg med vår pust, er dermed det sunneste vi kan gjøre for ånden. 

«Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.» Det sang Maria etter at hun fikk høre at verdens frelser skulle bli født gjennom henne. Her kommer bildet av ånd, sjel og kropp sammen på en nydelig måte. Det er som om vi ser Maria strekke armene i været og vise med hele seg at hun mener det hun sier når hun opphøyer Herren. Ånden, ordene hennes, synges ut gjennom halsen i lovsang og glede til Gud. Hennes frelser for hele seg. 

Vi former ord og sang med pusten (ruach) gjennom halsen (nefesh) i kroppen (basar) vår. Når andre ser og hører dette, ser de hele deg.