Islam og jødene

Hvis Vestbredden ble en selvstendig palestinsk stat, og Hamas – eller enda verre IS, fikk makten der – da ville jødene i Israel igjen ha en dødsfiende i fanget. Det burde være enkelt å forstå at dette aldri ville være akseptabelt, skriver Dag Torfoss.

Det står ikke «Drep alle jøder!» på denne måten i Koranen. Men mange skriftsteder gjør dette til den mest nærliggende fortolkningen.

Et av stedene er fra en hadith (historier fra Mohammeds liv), Sahih Muslim, bok 041, # 6985, «[Mohammed sa]: Den siste time vil ikke komme uten at muslimene vil kjempe mot jødene og muslimene vil drepe dem inntil jødene gjemmer seg bak en sten eller et tre og stenen eller treet vil si: Muslim, eller Allahs tjener, det er en jøde bak meg, kom og drep ham.»

På Tempelplassen i Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem har muftien talt og sagt: «Drep alle jøder!», bare 100 meter fra Klagemuren, jødenes helligste sted.

Under angrepet mot Charlie Hebdo i Paris og terrorangrepet i København, ble det begge steder samtidig drept jøder.

Islam og Koranen kan som alle verdensreligioner og hellige tekster fortolkes på mange måter. Bibelen er like tvetydig hvis enkeltvers eller skriftsteder trekkes frem. Imidlertid er det noe spesielt med islam. Kristne og spesielt jøder levnes lite håp på Dommedag. Og Dommedag står sentralt i islam.

Et noenlunde rettferdig bilde av islam står i Einar Bergs oversettelse av Koranen, Universitetsforlaget, 1989 (forkortet):

Profetens oppdrag var å lede sine landsmenns religiøse intuisjon gjennom skjebnetroens skumringsrike til Guds rikes lys, til Hans ledelse og Hans forventninger til menneskene. Å få slike mennesker båret av eldgammel idealisme til å gi seg Gud i vold, krevde skarp lut og innsats.

Alt skal tjene til å kalle folk til Guds veier, og alle detaljer hører hjemme i dette enhetlige kall. Dette er islams overordnede oppgave, og Koranen har appell i hele spekteret, fra myk religiøsitet til det mer robuste.

Mohammed hentet mye tankegods fra kristne og jøder. Jødene omtales som «Skriftens» folk i Koranen.

Sure to, med tittel «Kua», er en kortfattet gjennomgang av jødenes historie fra Moses førte dem ut av Egypt og de fikk sine religiøse, sosiale og juridiske retningslinjer fra Gud.

Ifølge Koranen valgte Gud – Allah, seg da Israels barn til sitt folk. Men Israels barn var et forherdet folk. Da Moses var oppe på Sinaifjellet og talte med Gud, smeltet de seg en gullkalv – en avgud. Moses ble rasende. Gud ble rasende. Men Moses gikk i forbønn for sitt folk og fikk Gud til å tilgi dem. Imidlertid fortsatte forherdelsen. Da profeten Jesus dukket opp, forkastet Israels barn denne profeten. Kristne anses med litt mer respekt fordi de tror på Jesus, men de kristnes tro er falsk. Jesus var ikke Guds sønn. Jesus var bare et menneske. Men han var profet.

Da Gud for siste gang kalte en profet, valgte han Abraham og Ismaels barns sønn, Mohammed. Noen menneskesønn finnes ikke – det er avguderi. Likeså Den Hellige Ånd! Og jødene, de er fortapt en gang for alle!

Islam var en religion utenfor det fremvoksende Vesten etter renessansen og opplysningstiden. Derfor forble islam i sin middelalderske tilværelse helt frem til våre dager. Med de store migrasjoner etter andre verdenskrig har islam også blitt en kraft i Vesten.

Et vers i Koranen sier: Det er ingen tvang i religionen (Sure 2.257). Dette og andre skriftsteder er grunnlag for en vestlig orientert fredelig og myk versjon av islam. Men reaksjonen, den robuste versjonen, ser vi samtidig i form av Hisbollah, Al-Quaida, IS, Boko Haram, AL-Shabaab og andre terrorgrupper. Islam rommer det hele.

Midt i dette har jødene skapt et fristed – Israel.

Jødene – Skriftens folk – har alltid vært forfulgt, kanskje nettopp i kraft av at de har vært skriftens folk – intellektuelle, systematiske og vitenskaplige. I middelalderen var de beskyldt for å ha drept Jesus, samt at de drev med svart magi. Men samtidig lyktes de innen handel og næring.

Kanskje kan både araberne og de kristne takke jødiske intellektuelle, kunstnere og handelsmenn for sine kulturelle suksesser. Men pogromene blomstret og jødene ble forfulgt – mennesker er mennesker, og til tross for at menneskene kan skille mellom godt og ondt, gjør vi ofte ondt. Det hele toppet seg med nazistenes holocaust under andre verdenskrig. Der var målet virkelig å drepe alle jøder!

Helt siden jødene gjorde opprør mot romersk okkupasjon i år 66 a.d. og romerne knuste den siste jødiske staten i år 73 a.d., og jødene for alvor ble spredt over hele verden – samt at navnet Israel ble forsøkt slettet fra jordens overflate ved at romerne omdøpte landet til Filisterland/Filistin/Palestina – hele de siste nesten 2000 år har jødene fortsatt med å hilse hverandre: Neste år i Jerusalem!

Drømmen om Israel har vært sterk og levende. Den jødiske kulturen har vært like sterk. Og det hele baserer seg på over 3000 år gamle tekster. Ingen steder har menneskeheten vært så fremsynt!

Staten Israel ble opprettet i 1948 etter vedtak i FN. Jødene får igjen komme tilbake til sitt kjære land. Jødene har nå et fristed når antisemittiske vinder igjen blåser over verden.

Det er skremmende å tenke på at du kan bli skutt i Europas byer fordi du er jøde, og at «jøde» er blitt et vanlig skjellsord i norske skolegårder, på linje med «hore».

Og hvem er det som står bak oppblomstringen av antisemittismen? Dessverre faller en stor del av skylden på islam og muslimer.

Slik er det i Norge. Hvordan er det ved Israels grenser?

Sterke islamske krefter i landene rundt Israel har som mål å utslette staten Israel.

På Golan, ved den syriske grensen, hører man eksplosjonene fra de krigførende fraksjonene. Det Iran-støttede Hisbollah har bygget opp et utall raketter rettet mot Israel. Nå forsøker de å få innpass langs Israels grense i Syria. I Israel frykter og venter man på neste krig. Israel må forsvare seg. Israel kan aldri tape en krig. Tap i en krig betyr utslettelse.

Mange sier at Israel er en fascistisk apartheidstat. Men Israel er først og fremst et vestlig demokrati. Det finnes særrettigheter for jødene. Slik må det være for å sikre jødenes fristed.

Over 1,3 millioner jøder har innvandret til Israel fra Russland, Etiopia og andre steder de siste 25 år. Men ingen behøver å undertrykkes i Israel. De 20 prosent av befolkningen som er arabere har politiske og demokratiske rettigheter. Ved valget 17. mars i år fikk den forente arabiske listen 14 mandater i Knesset.

Vestbredden – Samaria og Judea, strekker seg fra Hebron og Betlehem gjennom halve Jerusalem og helt nord til Genesaretsjøen.

Hvis Vestbredden ble en selvstendig palestinsk stat, og Hamas – eller enda verre IS, fikk makten der – da ville jødene i Israel igjen ha en dødsfiende i fanget. Det burde være enkelt å forstå at dette aldri ville være akseptabelt.

Jeg finner det rimelig at jødene har fått landet sitt tilbake. Selv om ikke enkeltindivider kan si at på dette jordstykket bodde familien min for 2000 år siden, så har det jødiske folket en kulturell rett til landet som ble tatt fra dem.

Palestinerne er ikke filistere. De er arabere. Islamsk aggresjon mot Israel og jøder må stoppe. I Israel er det plass til alle livssyn og alle mennesker som hører til der. Dette må være grunnlaget for en fremtidig fjern fred i Midtøsten.

--------

Les også intevjuet med kronikkforfatteren, Dag Torfoss: Palestina-aktivist ble ihuga forsvarer av Israel