| Debatt
Kristendommens glemte dimensjon
TRO MED GJERNINGER: Mor Teresa mottar Nobels Fredspris for i Oslo 10. desember 1979. Den sosiale dimensjonen er en hovedbestanddel i kristendommen, skriver Ole Bjarne Amdahl.
Hasselknippe, Olav / NTB
Har Jesus noe å si oss angående økonomiske forhold og fordeling i samfunnet? «Den som har to skjorter skal gi bort den ene til den som ingen har. Og den av dere som har mat, skal gi til dem som er sultne», sier Mesteren selv i Lukas 3,11. Det kan ikke bety annet enn at omsorg for andre og deling er et krav i kristendommen. Den som har mer enn han eller hun trenger, skal gi til den som mangler.
Siden noen har for mye og andre for lite å rutte med både i samfunnet vårt og i verden ellers, passer en slik befaling perfekt. Mekanismen å gi er utstyrt med en konsekvens, som vi kan kalle belønning. Den som viser omsorg og beriker andre blir glad og oppløftet i sitt sinn, en gunst gitt til den som følger Guds vilje.
«Hver dal skal heves og hvert fjell og hver haug senkes og det krokete skal rettes og de knudrete veier jevnes og alt kjød skal se Guds frelse», står det i Lukas 3,5. Bildet er neppe ment i geografisk forstand. Det kan være et bilde på ønske om økonomisk utjevning mellom mennesker, samt krav til omvendelse fra knudrete ugjerninger og løfte om helsebringende gudsnærvær.