TEOLOGI: Menighetssangen har evne til å formidle både sunn og usunn teologi. Derfor er det viktig å være grundig når en velger sanger til bruk i menighetens sammenhenger, og særlig i gudstjenesten, skriver Sakarias Ingolfsson. Foto: Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Kristen sang
Det vi kaller for svermeri, er å søke etter en opplevelse av Gud uavhengig av hans ord og sakrament. I sanger kommer dette gjerne til uttrykk gjennom en tekst som snakker om å forsvinne inn i Gud, komme bort fra kroppen eller miste seg selv og sansen for virkeligheten.
Fra tid til annen dukker det opp artikler om ulik menighetssang. I det siste har vi blant annet fått noen betimelige spørsmål til stilen på den moderne lovsangstradisjonen, og flere spørsmål om valg av språk og dialekt i kristen sang. De fleste er enige om at en kristen sang skal ha godt tekstinnhold, uavhengig av sangstil, men det råder uenighet om hvorvidt enkeltsanger har et godt innhold eller ikke.
Dette innlegget gir noen spørsmål for å vurdere innholdet og verdien av kristen sang som er ment til bruk i gudstjenesten eller annen sammenheng i menigheten. Innlegget er til dels en bearbeidelse av en liste, laget av Pr. Bryan Wolfmueller.
Menighetssang nevnes for første gang i 2 Mosebok 15:1: «Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren.» Motivasjonen og tema for sangen var Guds frelsesgjerning, da han fridde Israels folk fra Egypterne. Videre sang folk lovsanger ved ulike anledninger, blant annet som en del av gudstjenesten i tempelet (1 Krøn 25:6).
