Kristen innflytelse

Den kristne (konservative) stemmen i samfunnsdebatten savnes av enkelte. Apostelen Paulus sto fram på Areopagos, dog ikke for å delta i de ordinære debattene der, men for å avlegge et genuint kristent vitnesbyrd og kalle til omvendelse og tro. Han opptrådte som forkynner, ikke som samfunnsdebattant.

Apostelen Paulus virket i det åndelige regimente, for å bruke Luthers begrep. Den ordinære samfunnsdebatten hører imidlertid til det verdslige regimente, om det er vitenskap, filosofi, kunst eller politikk som er tema.

Som samfunnsborger deltar jeg for å bidra til endringer i samfunnet, opplyse og gi innsikt i spørsmål som angår samfunnsliv, vitenskap, politikk med mer. Men i det øyeblikk jeg taler til hjerte og samvittighet, til vekkelse og omvendelse, og stiller enkeltmennesker til ansvar innfor Gud for synd og urett, er jeg ikke lenger i det verdslige regimente, men i det åndelige. Da taler jeg ikke lenger som samfunnsdebattant, men som forkynner.

Som kristen er jeg borger av begge regimenter og deltar gjerne i samfunnsdebatten og drøfter kunst, vitenskap, filosofi og politikk, ut fra den innsikt jeg måtte ha i de ulike spørsmål.

Jeg kan ha mange og gode synspunkter som andre kan ha glede og nytte av! Gud er Herre også i det verdslige regimente, og det er derfor også helt på sin plass at jeg som kristen vurderer ulike tema ved hjelp av Guds ord og bud, i den grad det lar seg gjøre. Det bør være enklere å si noe klart om abort, ekteskap og kjønn enn om oljeleting i Lofoten!

Men når bispemøtet uttaler seg om oljeleting, er det da «Kirken» som taler, eller er det politisk engasjerte samfunnsborgere? Jeg tror nok bispemøtet selv tenker det første, men i det verdslige regimente har ikke vi som kristne noe spesielt mandat eller egen åndelig autoritet.

I den grad vi uttaler oss som kristne, til hjerte og samvittighet, til vekkelse og omvendelse, så opptrer vi ut fra det åndelige regimente, og da ikke for å endre samfunnet, men for å kalle mennesker til omvendelse og tro. Da kan og skal vi tale med myndighet, ikke i kraft av vår egen person og vår innsikt, men i kraft av Guds hellige ord! Denne tale bør etterspørres, både hos biskoper og andre kristne i samfunnet.

For det er dette som er vårt primære kall som kristne. Denne stemmen må framfor alt ikke forstumme. Men det er nok ikke den stemmen det spørres etter av Rossavik og andre! Den er ikke særlig ønsket av Aftenposten, Vårt Land eller andre media (slike leserinnlegg refuseres stort sett). Og jeg vet ikke om det er den stemmen Skaperkraft etterspør heller?

Det har like lite for seg å åndeliggjøre politikken som å politisere kristendommen!