Debatt
ATOMKRAFT: Fra byggeplassen til Hinkley Point C atomkraftverk i Somerset, England, 2022. Den britiske regjeringen sier at atomprosjekter som Hinkley Point C-anlegget er en sentral del av planene deres for å sikre større energiuavhengighet og oppnå sin «netto null» innen 2050-strategien .
Kin Cheung / AP / NTB
KrF-politiker: Ja til kjernekraft
8. desember 1953 gikk USAs president, Dwight Eisenhower, på talerstolen i FNs generalforsamling i New York. I en dyster tid som var preget av Korea-krigen og frykt for atomkrig, hadde han et budskap om håp. Den tidligere generalen åpnet talen med å legge ut om hvordan verden nå hadde nok kjernefysiske sprengladninger til å ødelegge seg selv, og at USA ikke lenger var det eneste landet som hadde atomvåpen. Ingen militær investering kunne nå fjerne trusselen mot nasjoner og byer.
Etter denne mørke åpningen fortsatte Eisenhower med at muligheten for utslettelse ikke er slutten på den kjernefysiske historien. «Mitt land har til hensikt å hjelpe oss ut av det mørke skrekkammeret og inn i lyset.»
For å frigjøre seg fra trusselen fra kjernevåpen, måtte drømmen om universell velstand realiseres. Dette ville kreve overflod av rimelig energi. Eisenhower ville mobilisere eksperter slik at kjernekraft kunne tilpasses behov fra landbruk, sykehus og andre fredelige formål. Spesielt skulle fokus være i områder som var sulteforet på energi. Kjernefysikken skulle tjene menneskenes behov i stedet for å fylle dem med frykt.
