– Krekar ingen grei kar
Jeg tar selvsagt, på det aller sterkeste, avstand fra mulla Krekars ekstremistiske og voldelige uttalelser! Han uttaler seg i dag langt annerledes enn i intervjuet med meg for tre år siden.
I min research for en bok ble jeg for tre år siden nysgjerrig på mitt engasjement i min aversjon mot mulla Krekar. Jeg var en av mange tusen nordmenn som næret en forakt for mannen, og var i harnisk over at ingen klarte å sende ham ut av landet.
I min erkjennelse av at jeg kunne ha sterke meninger om en sak uten egentlig å vite så mye med sikkerhet, gikk det opp for meg at jeg ikke visste hvorfor jeg ville ha ham ut av landet. Jeg hadde kastet meg på en bølge uten å ha faktiske opplysninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det var først etter en tre timer lang samtale med Krekar at jeg fikk greie på at han på det tidspunktet var frikjent 42 ganger i norsk rettsvesen for terroranklager, selv om vi «alle» kalte ham terrorist. Dette kom ikke frem i norske medier. I den siste rettssaken mot ham ble han for 43. gang frikjent for terroranklagene, og dømt for «indirekte trusler».
Før helgen kom det imidlertid frem langt mer informasjon, og jeg tar selvsagt, på det aller sterkeste, avstand fra hans ekstremistiske og voldelige uttalelser! Han uttaler seg i dag langt annerledes enn i intervjuet med meg for tre år siden. En som uttalte seg i NRK 1 forrige onsdag, sa også at dette intervjuet viser helt andre sider ved Krekar enn det som tidligere er sett i norske medier.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Tre år etter mitt møte med Krekar, da han ble satt fri fra fengsel etter endt soning for det han var blitt dømt for, trykte avisen Dagen bildet som ble tatt av meg og Krekar i hans leilighet tre år tidligere. En journalist hadde ringt meg og spurt meg om møtet med Krekar, og vi snakket i en time.
Ett av spørsmålene var: «Hvordan var det å snakke med Krekar? Hvordan var han egentlig?» Og jeg svarte, som sant var: « Han fremsto som et svært elskverdig menneske, rent menneskelig sett.»
Til min forskrekkelse fylte bildet av oss to nesten hele forsiden av avisen, og med «krigstyper» sto det: «Predikant om Krekar: «Svært elskverdig menneske.» Kvaran utfordrer.»
Jeg kjente meg plutselig ikke igjen i vinklingen. Sitatet ble tatt ut av sammenhengen, og det var aldri min tanke å «utfordre» noen. Om noen derimot skulle kjenne seg utfordret, er det en annen sak.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Oppslaget resulterte i at jeg ad omveier fikk høre at jeg var blitt fratatt mitt frivillige engasjement i en kristen organisasjon, som jeg elsket og hadde investert svært mye i, både av penger, tid og energi – uten vilje til å samtale med meg før beslutningen ble tatt.
Man klarte ikke å se lenger enn at jeg var blitt avbildet i en avis sammen med Krekar, i et bilde som var tatt tre år tidligere. Man trodde blindt på avisens vinkling uten at jeg selv fikk noen henvendelse fra ledelsen først. Det illustrerer at mangel på vilje til åpen dialog og kommunikasjonslinjer, og manglende vilje til å tro det beste om hverandre, lett fører til forhastede konklusjoner om hva mennesker står for.
Dette forteller meg at det er større behov for boken min i våre miljøer enn jeg trodde. Ytringsfriheten skal også unnes oss selv om uttalelser er basert på mangel på opplysninger. Vi må aldri straffes for å ha mot til å ytre tanker som ikke er mainstream.
En slik straff bidrar bare til å gjøre oss redd for å uttale oss, og redd for å benytte den friheten demokratiet gir oss i våre tankeprosesser. Tankeprosesser i dialog er viktige for samfunnet. Spesielt i kristne miljøer kan denne innstillingen være mangelvare. Vi er nødt for å bli rausere med hverandre.
Jeg vil samtidig takke dere i Pinsevennenes Forkynnerfellesskap, som jeg fikk være sammen med da det stormet som verst. Takk for at dere inkluderte meg og viste åpenhet med vilje til å høre på meg, og for omsorgen dere omsluttet meg med. Det ble et godt sted å være!
Etter de nye opplysningene har min samtale med ham mistet helt sin relevans i forbindelse med min bok om fordommer og forutinntatthet uten kunnskap. Han viser ikke den samme menneskeligheten som jeg var villig til, og ønsket, å vise ham.
Jeg finner stor trøst i følgende sitat (notert under Led 15) i kjølvannet av gårsdagens opplysninger som jeg med den største smerte innså kunne knyttes til mitt navn:
«I would rather stand before Jesus one day and say, «I brought them close to me», than: «I kept them at a distance because I was afraid they would corrupt me.» Pastor i menigheten Mosaic, Hollywood, Erwin McManus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
