LANGHALSET DINOSAUR: Den kjente langhalsen Diplodocus risikerte aldri å bli angrepet av en T-rex, selv om de levde samme sted. Det er 90 millioner år mellom dem, skriver innsenderen. På bildet tørkes det støv av et 26 meter langt diplodocus-skjelett ved Natural History Museum i London.
Matt Dunham / AP / NTB
Kreasjonismens problem
Kreasjonister har et grunnleggende problem: Å insistere på at skapelsesberetningen og syndfloden leses bokstavelig, kolliderer med at den faktiske geologien, at de håndfaste bergartene og fossilene, viser en lang og kompleks historie.
Sedimenter og fossiler fra land og hav veksler, brutt opp av folder, forkastninger og vulkaner. Grupper av planter og dyr trer frem på forskjellige nivåer. To eksempler, fra Oslofeltet og Svalbard, er beskrevet i min anmeldelse av «Guds verden»: https://fagsjekk.no/guds-verden-er-villedende-vitenskap/. Tusenvis av konsistente radiometriske dateringer viser at bergartene er gamle, opp til over fire milliarder år.
Kreasjonister tyr da gjerne til vitenskapsrelativisme, at det er et spørsmål om tolkning av observasjonene. Men vekslingen på Svalbard mellom bergarter fra land (kull, plantefossiler og dinosaur-fotspor) og fra havet (koraller, ammonitter og fiskeøgler), og at lagene foldes og forkastes, er ikke en tolkning, det er et observert faktum.
Eventuelt kan man, som Catherine Olaussen 7.12, prøve å presse kamelen gjennom nåløyet, med modeller der marine organismer er nederst fordi de allerede var i havet, mens landdyrene er øverst fordi de flyktet fra flommen.
