«Biskop Gunnar Stålsett er blitt utnevnt til «moralsk kompass» for land og folk fordi han «ansatte» en innvandrer som var uten arbeidstillatelse», skriver artikkelforfatteren.
Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix
Kompass med misvisning
Vi trenger ikke Stålsett som moralsk kompass – det blir for stor misvisning. Kompasset må peke mot de farligste «røvere» i vårt samfunn.
Biskop Gunnar Stålsett er blitt utnevnt til «moralsk kompass» for land og folk fordi han «ansatte» en innvandrer som var uten arbeidstillatelse. Og Arne Viste fikk Petter Dass-prisen av Vårt Land for samme form for ulovlig ansettelse. Nå fulgte ikke Stortinget dette «kompasset».
Men denne handlemåte fremstilles nå som den egentlig kristelige. Man viser også til beretningen om «den barmhjertige samaritan» som en viktig veiledning for lovgiverne om å være en «neste».
Fortellingen i Luk 10, 25–37 har en rekke aktører. Mannen som ble overfalt. Presten og levitten som gikk forbi stakkaren uten å gjøre noe. Og samaritaneren som reddet ham fra å omkomme. Men hva med de som sto bak overfallet, røverne. Når man overfører denne eksempelfortelling til i dag, blir Stortinget og fremfor alt Frp og Høyre sett på som presten og levitten, mens samaritaneren er Stålsett/Viste.
