Knapp seier for Livni innen Kadima

Alle de store valgdagsmålingene onsdag kveld bommet stygt og spådde at Livni ville vinne med 47 prosent av stemmene, mens Sjaul Mofaz ville få 37 prosent. I virkeligheten vant Livni med bare 431 stemmers overvekt og 43 prosent, mot 42 prosent til Sjaul Mofaz. Tredjekandidaten Meir Sjetrit fikk 8,5 prosent, mens fjerdekandidaten Avi Dichter fikk 6 prosent.



Kastet stemmeurne

Det hefter flere usikkerhetsfaktorer ved dette valget. For det første var det ikke akkurat rekordfremmøte. Bare halvparten av de 74.000 innskrevne partimedlemmene møtte frem og avga stemme. Og av dem igjen var det under halvparten, knapt 17.000, som stemte på vinneren. For det andre fikk Livni igjennom en beslutning sent på dag valgdagen om å holde stemmelokalene åpne en ekstra time for å øke fremmøteprosenten. Etter protest fra Mofaz (som hadde en mye bedre organisert valgkamp) ble dette omgjort til en halvtime.

Også fra selve valggjennomføringen skal det være meldt om uregesmessigheter. I Rahat kastet en ubalansert mann hele valgurnen ut gjennom vinduet så stemmesedlene flagret. Det førte til at Kadimas valgstyre forkastet alle stemmene i Rahat. I Jerusalem skal flere stemmeberettigede ha greid å stemme to ganger. Med et så knapt Livni-overtak som bare 431 stemmer, tok flere tilhengere av Mofaz i går til orde for ny opptelling. Valgstyreformann Dan Arbel signerte imidlertid opptellingsresultatet som endelig på morgenkvisten i går. Uten uregelmessighetene ville Livnis overtak kanskje ha blitt redusert til bare èn enkelt stemme, hevdet en Mofaz-rådgiver i går.

Også blant opposisjonspartiene vil det nå trolig bli hevdet at Livnis nye lederskap har svak basis. Derfor håper opposisjonen at hun i de kommende 40 dagene vil mislykkes i å holde koalisjonsregjeringen sammen. Greier hun ikke det, blir det nyvalg i Israel etter nyttår, mens Olmert i mellomtiden vil fortsette som leder for et forretningsministerium. Olmert venter kanskje også til etter Rosj Hasjana (jødisk nyttår, den 30.09.) med å levere presidenten sin avskjedssøknad.



Korrupsjonsanklagene

Det er et knippe korrupsjons- og økokrimetterforskninger mot Olmert som har tvunget frem det nye formannsvalget lenge før den normale valgperioden går ut i 2010. Disse etterforskningene har handlet om flere transaksjoner fra Olmerts tidligere år som ordfører i Jerusalem. De er ellers kommet på toppen av den harde kritikken mot Olmerts inkompetente lederskap under Annen Libanonkrig sommeren 2006.

Men det som på alvor felte Olmert på forsommeren, var vitneprovet fra en amerikanskjødisk mangemilliardær. Han fortalte at han gjennom mange år gang på gang hadde gitt Olmer konvolutter med til dels store kontantsummer i dollar. Pengene skulle dels gå til valgkampfinansiering og dels til Olmerts privatforbruk. Vitneprovet skal være bekreftet ved politifunn på datamaskinen til Olmerts privatsekretær.



På oppsigelse

Da dette ble kjent, var det arbeiderpartilederen, forsvarsminister Ehud Barak, som tvang Olmert til å love å gå av når Kadima hadde holdt nytt formannsvalg. Barak kom i sitt eget parti under hardt press om å forlate regjeringen og tvinge frem nyvalg i Israel. Arbeiderpartiet i Israel er det nest største partiet i koalisjonsregjeringen.

Men Ehud Barak hadde åpenbart to tunge grunner til å velge en annen kurs. Den ene er at Barak selv ikke kan bli statsminister fordi han i inneværende periode ikke er innvalgt i Knesset. Den andre er at alle meningsmålinger i Israel i mange måneder har vist at Likudpartiet og dets leder Benjamin Netanjahu er mye mer populære enn både Kadima og Arbeiderpartiet. Dermed ville et nyvalg nå i tilfelle ha betydd en åpen dør til en høyreregjering under Netanjahu.

Den sjansen ville Ehud Barak åpenbart ikke ta. Derfor tvang han ikke frem noe nyvalg, men nøyde seg med å presse Olmert til å love å gå av «på en verdig måte» etter først å ha gitt rimelig tid til en partiintern valgkamp innen Kadima. På den måten har Olmert sittet «på oppsigelse» siden sommeren begynte.



Stillferdig

Den nye Kadima-formannen, Tsipi Livni, har aldri vært noen støyende utspillspolitiker. I både Sjarons og Olmerts statsministerperioder har hun vært en lavmælt utenriksminister av det slaget som «oser av stillferdig diplomatisk teft». Winogradkommisjonen gav henne svært gode karakterer for det diplomatiske arbeidet under Annen Libanonkrig. I yngre år var Livni i minst fire år hemmelig etterretningsagent for Mossad, blant annet i Paris. Detaljer fra denne delen av livshistorien hennes er imidlertid ikke kjent.

Det klassiske TV-bildet av henne er bildet av en fåmælt, men kvikk og våken, utenriksminister som sitter lojalt på stolen ved siden av statsministeren som en slags høyre hånd. Under Sjaron drev hun aldri politisk solospill. Men under Olmert har hun en eneste gang gitt halvhjertet etter for press om å lede et partiopprør mot Olmert. Det skjedde etter at Winogradkommisjonen hadde levert knusende kritikk av Olmerts og generalstabsjefens lederskap under Annen Libanonkrig. Livni sa da at kritikken burde tilsi at Olmert burde gå av. Men hvis ikke, ville hun fortsette som før i rollen som lojal utenriksminister, føyde hun helgardert til.



Høyresionist?

Dette eksempelet er ellers bare ett av tegnene på hvor lite pågående og aggressiv Tsipi Livni synes å være av vesen og natur. Hun er datter av politisk høyreorienterte Likud-veteraner og har familierøtter tilbake til Zeev Jabotinskys og Menahem Begins «revisjonistiske» høyresionisme. («Revisjonistisk» betyr at de nektet å godta de britiske modifikasjonene av Balfourerklæringens opprinnelige intensjonsområde).

Denne høyresionismen handlet ifølge venstresionistenes språkbruk om «Stor-Israel» (dvs hele det området som utenriksminister Balfour og statsminister Lloyd George i 1917 ville gi til en egen jødisk stat). Drømmen om «Stor-Israel» er siden gang på gang blitt proklamert død i Israel, senest av Olmert i regjeringsmøtet sist søndag. Men liket strever åpenbart med å bli liggende helt stille.

Høyresionisme har Livni selv aldri bekreftet. Men hun har heller ikke antydet det motsatte. Motkandidaten hennes, Sjaul Mofaz, ble derimot antatt å kunne hoppe over til mer høyresionistiske synsmåter. Men i denne valgkampen har Mofaz nøyd seg med å profilere seg som ivrig pådriver for atomavvæpning i Iran. På den måten har han skaffet seg en mye sterkere sikkerhetspolitisk profil enn Livni.



Baraks planer

De to store spørsmålene etter Livnis valgseier er om det sentrumsortodokse Sjaspartiet vil godta å bli regjert av en kvinnelig statsminister og om Ehud Barak innerst inne er fornøyd med valget av Livni, eller om han ville ha foretrukket Mofaz.

Når det gjelder Sjaspartiet, viser så godt som all tidligere erfaring at det vil kunne tilpasse seg nesten hva som helst, bare det får barnetrygd og innflytelse over det religiøse skolesystemets budsjettposter. Når det gjelder Barak, er det uklart hva han innerst inne tenker. Opprinnelig antok man at han foretrakk Livni, fordi han så for seg at hun ville kunne fusjonere Kadima med Arbeiderpartiet og med Barak som ny statsminister etter 2010. Men i august sa Barak to ganger offentlig at han av sikkerhetspolitiske grunner foretrakk Mofaz.

De siste par dagene er det spredd et rykte om at Barak har ført hemmelige forhandlinger med Benjamin Netanjahu om en regjeringskoalisjon helt frem til 2014 der Barak og Netnajahu skifter om å være statsminister. Men det gjenstår å se om dette er noe annet enn bare løse spekulasjoner og ønsketenkning fra kretser som i går ikke jublet over valget av Tsipi Livni.