Klimakrisen og vitenskapen

Vi har nylig fått den siste, alvorlige rapporten om klimaendringer fra FNs klimapanel. Samtidig ser jeg at Partiet De Kristne annonserer med teksten: «Det finnes en «menneskeskapt klimakrise». Denne er skapt av politikerne».

Denne teksten gir inntrykk av at klimakrisen er et påfunn av politikerne. Det kan ikke bli mer feil.

Det er forskerne som gjennom alle år har prøvd å få med seg politikerne, ikke omvendt. Forskerne var de første som slo alarm.

De har advart igjen og igjen, men politikerne og det politiske systemet har vært sørgelig tunge å bevege. Det er derfor vi nå har fått så dårlig tid.

Det er ikke noen ny vitenskap vi snakker om. At gassen CO2 har evne til å varme opp atmosfæren har vært kjent siden 1800-tallet. Den gangen var utslippene så små at det ikke hadde noen praktisk betydning for atmosfæren og livet på jorden.

I 1958 begynte man med systematiske målinger av CO2-innholdet i atmosfæren. Det viste seg at det økte år for år. I 1970-årene begynte man å forstå at en høyere temperatur ikke bare var positivt.

Et utvalg av forskere som ble nedsatt av det amerikanske vitenskapsakademiet konkluderte slik: «Dersom CO2 fortsetter å øke, er det ingen tvil om at det vil føre til betydelige klimaendringer. En vente-og-se-politikk kan bety at vi venter til det er for sent.» (Charneyrapporten, 1979)

Da klimapanelet kom med sin første hovedrapport i 1990, hadde forskernes uro og advarsler latt seg høre i mange år. Rapporten ordla seg likevel forsiktig.

De slo fast at klimaet var i endring, og at våre utslipp kunne føre til flere endringer, men de kunne ennå ikke si hvor mye som skyldtes menneskelig aktivitet.

Klimapanelet sammenfatter den vitenskapelige forskningen fra hele verden. Nå har første del av den sjette hovedrapporten kommet.

Tusener av klimaforskere over hele jorden har vært i arbeid med rapporten og dens bakgrunnsmateriale. Advarslene er nå blitt rungende. Det slås fast uten forbehold at klimaendringene er menneskeskapte.

Advarslene er nå blitt rungende. Det slås fast uten forbehold at klimaendringene er menneskeskapte.

Krisen som vi nå ser konturene av utfordrer alle politiske partier. De partiene som vil verne om kristne verdier, må stå opp for jordens fattige.

Det er de som vil rammes hardest av klimakrisen, enda det er de som er minst skyld i den. De partiene som vil verne om barnas oppvekstvilkår, må beskytte nye generasjoner av barn mot tørke, kvelende hetebølger, flom, skogbranner og stigende hav.

Alle som vil ta krisen på alvor, må tenke på følgene hundrevis av år framover i tid.

Vi kjenner fortellingen om den barmhjertige samaritan. Han hjalp en forkommen mann enda han tilhørte et annet folk.

Jesus sa: «Gå du og gjør som han.» Aller best ville det selvfølgelig ha vært om samaritanen hadde hindret overfallet. Det hadde han dessverre ingen mulighet til.

Men vi som lever nå har muligheten til å bremse klimaendringene før de tar helt overhånd. På den måten kan vi dempe lidelsen for millioner på millioner, kanskje så lenge som det finnes mennesker på jorden.

Det vil være å ta Jesu ord på alvor.