Klima og Guds plan

Noen hevder at Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsen i Norge, ikke bør blande klimakrisa inn i forkynnelsen. Tormod J. Karlsen skriver at «Det er vel og bra å ta vare på miljøet, ikke overforbruke og forurense, men at vi kan motvirke klimaendringer og forhindre Guds planer er ikke mulig».

Scenariene i Åpenbaringen er verre enn FNs scenarier, sier han, men dette er en del av Guds plan. KS 10.09.21)

Mitt spørsmål er: Hvordan vet vi hva som er Guds plan?

Jeg tenker slik: Vår Far i Himmelen er utenfor all tid, og kjenner framtiden, der også menneskers valgfrihet er innkalkulert. Umulig å fatte for menneskehjernen! Men at Gud vet, er ikke det samme som at Gud vil.

Hvis klimaendringene er en del av Guds plan, da trenger vi ikke ta vare på miljøet, da trenger vi ikke la være å «overforbruke og forurense». Da kan vi fortsette å forbruke tre jordkloder, slik vi gjør her til lands. Fortsette å brenne så mye kull, olje og gass vi bare vil. Stikke fingrene i ørene når FN roper ut sin bønn til verden om å vende om!

Hvorfor skulle vi høre på FN og dermed stikke kjepper i hjula for «Guds plan»? Jeg hørte om en ung dame som, for en god stund siden, ikke turte be om at Vietnamkrigen skulle ta slutt. Det står jo i Bibelen at det skal bli krig i de siste dager…

Men hvis naturødeleggelser og klimagassutslipp som igjen fører til klimaendringer er menneskers ansvar og skyld, da trenger vi å høre dette, og bare dette: «Det er vel og bra å ta vare på miljøet, ikke overforbruke og forurense!» Sitat stopp. Så langt følger jeg Karlsen.

Så la oss gjøre vel og bra i denne tiden, og følge Guds klare plan fra skapelsens sjette dag: Å «dyrke og passe hagen», slik det står i Bibelen. Forvalte jordas ressurser så godt vi makter. Dette er en tydelig plan, som troens folk vet om, men stadig svikter. Guds plan for de siste tider, derimot, vet vi lite om.

Jeg sørger over jordens tilstand og den usikre framtiden som min generasjon har stelt i stand. Tre barn og fire barnebarn står mitt hjerte svært nær. Da er det trøst i troens visshet: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp» (Profeten Jeremias 29:11).

Mitt håp er ikke bare knyttet til jorden. Men til at Den treenige Gud vil «fullføre sin frelsesplan når tiden er inne». Nemlig «sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord» (Efeserbrevet 1:9-10). Dette virker også som er klar plan, til trøst og glede, men ikke til sovepute!

Vi voksne kan ikke snike oss unna barns og unges frykt, sorg og mangel på framtidstro! Når Gjerme, som leder av Pinsebevegelsen, ber om at vi må snakke mye mer om klima og miljø, er dette ikke for lite å be om.

Vi voksne kan ikke snike oss unna barns og unges frykt, sorg og mangel på framtidstro.

Alle trossamfunn vet at FN setter «rød kode for menneskeheten». At FNs generalsekretær kaller vår livsstil «selvmorderisk». Hvordan skal troen finne svar, hvis vi tier om det vi vet? Hvordan skal de unge møte virkeligheten, hvis vår forkynnelse og undervisning og diakoni ikke ser virkeligheten i øynene?

Tenk om alle trossamfunn sammen kan bygge diakonale, grønne fellesskap utover sin egen snevre krets! Tenk om Pinsebevegelsen, Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, kan stå skulder ved skulder, som Guds medarbeidere for et bredt og åpent miljø- og klimaengasjement! Tenk om kirken ble verdens største miljøbevegelse til menneskers gagn og Guds ære!

Jeg tror VårHerre ville sagt: - Ja, det, det var en god plan!