Kjærlighet er kjærlighet

Gjennom serien Skam har serieskaperne kanskje klart å fjerne merkelappen ”homo” fra ellers så allmennmenneskelige begreper som kyss, kjærlighet og vigsel.

Forrige sesong fulgte vi Noora og William og alt det fantastiske og såre et forhold kan innebære. Nå gjør vi akkurat det samme, men denne gangen mellom Isak og Even.

Sesongens kjærlighetshistorie har altså to av samme kjønn i hovedrollene. Heldigvis har serieskaperne bestemt seg for å fremstille og fortelle kjærlighetshistorien mellom Isak og Even som en kjærlighetshistorie mellom to ungdommer og ikke noe mer enn det.

Endelig har vi fått en ungdomsserie som fremstiller kjærlighet mellom to av samme kjønn kun som kjærlighet. Like vakkert, vanskelig, brutalt og spennende som kjærlighetshistorien mellom Noora og William fra sesong to, Shakespeares Romeo og Julie eller Bibelens Adam og Eva.

Dette er en viktig endring i fremstillingen av homofile i media.

Hvorfor? Jo, fordi så lenge homofili skal fremstilles som en annen type kjærlighet, som noe vanskelig eller noe som er i bakgrunnen av den heterofile kjærligheten, vil det for mange fortsatt være vanskeligere enn det behøver å akseptere sin egen seksuelle orientering.

Vi trenger ikke slike serier kun fordi de kan være til hjelp for ungdom som kan få forbilder. Vi trenger også serien av andre grunner. Vi som samfunn må kunne gi mennesker, om de er unge, voksne eller gamle, trygghet til å være seg selv. Så lenge vi ser at kirken fortsatt kan legge seksuell orientering til grunn for at en jobbsøker ikke kan få jobb, trenger vi slike serier.

Når vi vet at mange religiøse kan gjøre det vanskelig for unge eller voksne å være trygg i seksualiteten sin, trenger vi slike serier. Vi har en rikspresse som hver gang det skal snakkes om et likekjønnet ekteskap eller andre saker hvor homofile har en rolle, skal det i overskriften starte med ”homo-ett eller annet”.

Så lenge vi som samfunn gjør homofili til noe annet eller noe som til enhver tid må poengteres, trenger vi slike serier. Skam tar også for seg forholdet mellom homofili og ristendommen gjennom Isak sitt noe trøblete forhold til sin mors tekstmeldinger. Det tikker stadig inn tekstmeldinger med et konservativt religiøst innhold fra en mor han ellers viser at han ikke har mye kontakt med.

At det å være homofil i møte med kristendommen eller religion kan oppleves som vanskelig er en viktig problemstilling. Nå er det heldigvis ikke slik at alle kristne er dømmende i møte med homofili. Det er en fordom mange har mot kristne som også burde snakkes i hjel.

Vi må bruke ikke dra alle under en kam-prinsippet i begge retninger. I Skam får vi ikke vite hva moren mener om homofili, men problemstillingen er der. Jeg håper at serien gjør et like klokt valg og velger å problematisere at noen kristne kan være dømmende, men at det ikke er den eneste måten kristne ser på homofili. Enn så lenge klarer Skam dette ved kun å vise fram meldingene fra moren til Isak uten å blåse dette opp til å bli en kamp mellom Kristendommen og homofili som to urokkelige og uforenelige fenomener.

Jeg tror og håper serier som dette, serier som fremviser homofil kjærlighet som kjærlighet, kan bringe oss i riktig retning, riste litt i uheldige normer og regler og heller øke forståelsen for at kjærligheten er like vakker uansett hvem som forelsker seg.

Jeg takker skaperne bak Skam for å lage noe som er så virkelighetsnært og viktig, og for at de lager en serie hvor kjærlighet er kjærlighet uten merkelapper som homo foran.