Kirkens virkelige utfordring
Kirkens virkelige utfordring er at den har minimal appell på folk. Selv folkekirken mangler oppslutning.
Bare noen få prosent av den norske befolkningen går regelmessig til gudstjeneste. Selv de store kirkedagene samler lite folk. For noen år siden ble det slått fast at rundt 14 prosent av Agders befolkning går i kirken på julaften. Og vi som har fått høre at nesten alle går i kirken på julaften, noe som absolutt ikke er tilfelle.
Jeg leste nylig en kommentarartikkel av Åshild Mathisen i Vårt Land med den treffende overskriften: «Den rause, tomme kirken». Saken engasjerer meg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Blir kristendommen utryddet ved sin egen utbredelse? Er det veien mot utslettelse dersom vi får enfolkekirke som fjerner alt som er upopulært for å favne alle, spør Åshild Mathisen.
Det er tid for ærlighet og selverkjennelse:
Kirken i Norge er langt unna den nytestamentlige menigheten vi leser om i Apostlenes Gjerninger. I iveren av å bli akseptert av de fleste, har kirken mistet sin kraft og brodd.Den såkalte folkeligheten har tatt overhånd, og i etterkant av våre møter kan vi si at vi var relevante i dag. Med andre ord, det var et flott opplegg vi presenterte.
Men hva så?
Blir mennesker omvendt?
Er det et klart budskap om synd og fortapelse, nåde og tilgivelse?
Blir mennesker utfordret til å bli en Jesu disippel i hverdagen?
Eller er det greit nok med enrommelig folkekirke som har plass for alle og der ingen blir utfordret til et disippelliv?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den rause, tomme kirken. Kanskje det er greit nok at en slik kirkevariant samler lite folk.
Har vi fått den kirken vi fortjener?
Jeg har tro på folkelighet. Jesus var folkelig. Han ble kalt for tolleres og synderes venn.
Jeg har tro på en kommunikasjon som går fra hjerte til hjerte. Sangen og musikken kan også med fordel være frisk og tidsrelevant. Men hovedsaken i våre gudstjenester og møter må være at «Himmel og jord» møtes. Den Gudgitte forvandlingen som finner sted når «Himmelen» møter oss, må være det viktigeste med våre gudstjenester.
I Afrika, Sør-Amerika og deler av Asia vokser kirken kraftig. Vi har mer å lære av kirken på disse steder enn hva «den rause, tomme kirken» kan lære oss.
Min bønn og håp er: La kirken være kirke! Et sted der Guds Ord blir formidlet og der vi blir inspirert til å være kristne i hverdagen!
----
Les også:Sten Sørensen, profilert pastor og forfatter, vil bli ordfører
