– Finansieringssystemet bør endres. Ved å måtte betale medlemsavgift, eller kirkeskatt over skatteseddelen, vil man også måtte ta et mer bevisst valg om man ønsker å være medlem eller ikke, skriver Hans Petter Hannaas.Illustrasjonsbilde.
Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix
Kirkens finansieringsmodell må endres
Det finnes to måter for staten å forholde seg til religiøse livssynssamfunn på: enten finansiere dem eller la dem finansiere seg selv.
Den norske kirke blir finansiert av staten over stats- og kommunebudsjettene. Kirker pusses opp av fattige norske kommuner, og prester lønnes av staten.
Kirken koster rundt 4 milliarder kroner i offentlige bevilgninger, hvorav staten betaler 1,6 milliarder og kommunene 2,6 milliarder. I tillegg støtter staten andre tros- og livssynssamfunn med 230 millioner, samt kommunale tilskudd som det ikke foreligger noen god oversikt over.
I statsbudsjettet av 2015 fikk Den norske kirke en bevilgning på 81,5 millioner kroner, hvorav 76 millioner var øremerket kirkevalget i 2016. Hvilke andre religioner eller konfesjoner ville fått en slik sum til å avholde et religiøst eller organisatorisk arrangement?
