Kirkemøtet og Guds hellige ord

Det er mangel på tillit til Den treenige Gud når en hevder at vi kan ha to likestilte syn i Dnk. Det er absurd og brudd både med Skriften og bekjennelsen.

Vedtaket på Kirkemøtet 2017 om ny liturgi for enkjønnede par er et opprør mot Den treenige Gud og hans hellige ord.

Kirkemøtet har forkastet Bibelens lære om ekteskapet og vedtatt det som Skriften karakteriserer som synd, «skammelig utukt» og sier at de som lever i homofile forhold, ikke skal arve Guds rike (6. bud; Rom 1,27; 2 Kor 6,9–10).

Kirkemøtets vedtak er i strid medDen norske kirkes (Dnks) basis, Den hellige skrift og bekjennelsesskriftene. Det er med andre ord en ny lære, en kirkesplittende vranglære. Jesus sier selv at i begynnelsen skapte Gud mennesket til mann og kvinne. «Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød» (Matt 19,6).

Det fatale er at Kirkemøtet har vedtatt at Dnk har to likestilte oppfatninger om ekteskapet. Den ene lære er basert på Bibelens lære om at Gud har skapt i sitt bilde mennesket til mann og kvinne.

Følgelig er bare det monogame og livslange ekteskap mellom én mann og én kvinne, i samsvar med Skriften. Det andre synet hevder at Bibelen åpner for at homofile par som elsker hverandre, kan få gifte seg og få Herrens velsignelse. Men dette synet har ingen støtte i Bibelen, men i tidsånden.

Det er mangel på tillit til Den treenige Gud når en hevder at vi kan ha to likestilte syn i Dnk. Det er absurd og brudd både med Skriften og bekjennelsen. Reformatorene kalte Skriften for den normerende norm.

Skriften alene skulle være rettesnor for tro, lære og liv. Alt som bryter med Skriften, er vranglære. Bekjennelsesskriftene er avledet norm. De er en tolkning av Bibelen og får sin autoritet fra den.

Det er en logisk kortslutning å hevde at Dnks basis åpner for to likeverdige syn på ekteskapet. Ekteskapet mellom én mann og én kvinne er en Guds skaperordning som gjelder så lenge som denne tidshusholdning varer.

Luther sier om Guds ord: «Den Hellige Ånd er den klareste skribent og predikant i himmel og på jord og derfor kan ikke Hans ord ha mer enn en betydning, og det må være den enkleste betydning, som vi kaller den bokstavelige, vanlige, naturlige betydningen.»

Ifølge klassisk-luthersk lære om Bibelen tales det om fire forskjellige kjennetegn. Vi vil gjengi noe om dette fritt fra en artikkel av Ph. D. Peter Olsen: «Bibelens klarhed – i en postmoderne tid» (Nyt Liv nr 1/2011):

1. Bibelen taler sant. Vi skal betrakte Bibelen som Guds sanne og autoritative Ord til alle mennesker til alle tider.

2. Bibelen taler tilstrekkelig. Gud har ikke gitt oss andre kilder for kristen tro og lære ved siden av Bibelen. Derfor må verken tradisjonen, nålevende autoriteter eller vår egen fornuft eller erfaring få være erkjennelseskilde for den kristne kirke. Her gjelder «Skriften alene». (sola scriptura).

3. Bibelen taler klart. Guds hensikt med å åpenbare seg er at vi skal forstå hva han sier. Derfor taler Guds åpenbaring klart. Vi taler både om en ytre og en indre klarhet.

4. Bibelens tale er virkningsfull. Guds Ord til profeter og apostler er ikke profetenes og apostlenes egne ord. De er Guds Ord. Derfor har disse ord den samme virkekraft som da Gud skapte verden. Denne kraft har Guds Ord, fordi det bringer Gud med seg så vi virkelig møter Gud i møte med Guds Ord.

Flertallet av representantene på Kirkemøtet, tok ikke, bevisst eller ubevisst, hensyn til det klassisk evangelisk-lutherske syn på Skriften da de stemte. Kan vi da si at Dnk fremdeles er en sann evangelisk-luthersk kirke? Nei!

Luther sier i sin kommentar til Gal 5,9: «En liten surdeig syrer hele deigen.» «En liten feil i teologien kan forderve hele læren. Læren er ikke vår, men Guds. Vi er bare tjenere som han har kalt. Derfor kan vi ikke forandre en eneste prikk i den.»

Å forkaste Bibelens lære om ekteskapet fører til alvorlige konsekvenser når det gjelder synet på andre bibelske sannheter. Aksel Valen-Sendstad sier i sin troslære «å bortforklare eller fornekte Guds bud er ensbetydende med å bortforklare troen og fornekte Gud selv».

Kirkemøtets flertall har degradert Bibelens treenige Gud ved å forkaste Hans hellige og inspirerte Ord og erstattet det med mennesketanker.