KIRKEN: Prinsipielt mener vi det er kirken som skal finansiere nødvendig aktivitet i kirkedemokratiet, slik at alle har mulighet til å bidra, uavhengig av egen lommebok eller hvor rike støttespillere en måtte ha, skriver Gard Sandaker-Nielsen. Bildet er fra Kirkemøtet i 2017.

Kirkedemokratiet må styrkes gjennom bedre rammevilkår

Tiden er moden til å ta neste steg i utviklingen av den demokratiske folkekirken. I november håper Åpen folkekirke at folkevalgte i Kirkemøtet får større mulighet gjøre jobben de er valgt til.

I Dagen 30. september blir Åpen folkekirke anklaget for å ville innføre støtteordninger i Kirkemøtet som vil favorisere oss selv. Påstandene er grunnløse, og jeg fikk komme med tilsvar. Dessverre var det ikke mye plass til å forklare hva saken faktisk dreier seg om, for begrunnelsen er viktig for å forstå hvorfor vi ønsker denne utviklingen.

Les også
Foreslår ny millionstøtte til partier i kirkevalg

Dåpen gir oss medansvar i kirken. Kirkens døpte medlemmer «døpes» til ansvar for kirkens. Gjennom kirkevalget har kirken tatt skrittet og gitt alle medlemmer like mye innflytelse over hvem som styrer i menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøte.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Organiseringen av styring og ledelse gjennom et embete og råd, som er gjensidig forpliktet på hverandre, har sikret oss en sunn maktfordeling i Den norske kirke. Men vilkårene for å utøve denne demokratiske rollen gjennom ledelsen av rådene er ikke god nok.

ÅPEN FOLKEKIRKE: Leder Gard Realf Sandaker-Nielsen (foran) under et årsmøte i organisasjonen.

I realiteten er det derfor fortsatt et solid demokratisk underskudd i styringen av kirken. For at prinsippet om likeverdigheten mellom embete og råd skal fungere bedre, må vi styrke vilkårene for folkevalgtrollen i rådene. For at kirkedemokratiet skal bevares, må det institusjonaliseres og befestes tydeligere i strukturen.

Folkevalgt ledelse i Den norske kirke er i all hovedsak frivillig arbeid vi gjør i tillegg til annen fulltidsjobb.

Vi erfarer at rammevilkårene for å utøve lederskapet er begrenset. Folkevalgt ledelse i Den norske kirke er i all hovedsak frivillig arbeid vi gjør i tillegg til annen fulltidsjobb.

I en organisasjon med 3,7 millioner medlemmer og 7000 ansatte, som er landsdekkende og som ønsker å være tilgjengelig for hele befolkningen, byr dette på utfordringer. De mangler både tid og kapasitet til å både nyttiggjøre seg eksisterende administrativ støtte og samtidig etablere demokratisk kontroll med den samme.

I løpet av de siste ti årene har Den norske kirke gått fra å være en statskirke, med Kongen som overhode, til å bli en selvstendig folkekirke, hvor Kirkemøtet har erstattet

Storting og regjering i kirkestyret og økt sin makt i veldig stor grad. Da må folkevalgte i kirken få rammebetingelser som gjør dem i stand til å ivareta dette store ansvaret.

Les også
Frimodig kirke stiller til valg

Men overføringen av ansvaret fra staten til kirken selv, har ikke ført til tilsvarende styrking av rammene for å utføre rollen som folkevalgt og ta dette store ansvaret. Folkevalgtutvalget vil gi oss viktige anbefalinger til dette viktige arbeidet, på alle nivåer i kirken.

Men helt uavhengig av det, trenger vi å styrke rammebetingelsene for systematisk kompetanseheving, diskusjoner, samordning og politikkutvikling i Den norske kirkes øverste organ.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er derfor Åpen folkekirke mener at deler av tilskuddet Den norske kirke får til valg og demokrati bør gå til grupperingene som stiller til valg og som får valgt inn medlemmer i Kirkemøtet.

Det vil sikre at de folkevalgte kan få en minimum av støtte og legge til rette for kirkepolitisk debatt, forankre forslag og vedtak og bidra til å utvikle nye ideer. Forslaget som Kirkerådet har fremmet understreker at denne ordningen vil komme alle folkevalgte medlemmer av Kirkemøtet til gode og vil tilrettelegge for styrket demokratiarbeid i kirken vår.

Prinsipielt mener vi det er kirken som skal finansiere nødvendig aktivitet i kirkedemokratiet, slik at alle har mulighet til å bidra, uavhengig av egen lommebok eller hvor rike støttespillere en måtte ha.

Les også
Slipp til friske krefter i partiet

Nå ser det ut til at enda flere lister vil stille til valg i 2023. Det er en gledelig utvikling som vil gi kirkens medlemmer flere og tydeligere alternativer. Det vil gi folk muligheten til å ta opplyste valg, en av forutsetningene for et levende kirkedemokrati.

Det vil også legge til rette for mer diskusjon, flere møteplasser og flere som stiller til valg. Det vil vitalisere demokratiet ytterligere.

Nå ser det ut til at enda flere lister vil stille til valg i 2023. Det er en gledelig utvikling.