VALG: Det opplagte burde være å knytte kirkevalg til gudstjenester eller andre kirkelige samlinger, skriver Dagen på lederplass. Bildet er fra kirkevalget i 2019. Foto: Tarjei Gilje

Frimodig kirke stiller til valg

Opptakten til kirkevalget kommer til å fortelle oss en del om hvor lett eller vanskelig det har blitt i dagens samfunn å stemple nettopp ordinær kristen teologi som ytterliggående.

Nettverket Frimodig kirke har bestemt seg for å stille liste ved kirkevalget i 2023. Dette ble vedtatt på årsmøtet for en uke siden. Dermed får Åpen folkekirke en ny konkurrent når kirkemedlemmene skal velge nye delegater om to år.

Det finnes gode grunner til å glede seg over at Frimodig kirke nå velger systematisk mobilisering i det kirkelige demokratiet. Likevel er det verdt å reflektere over bakgrunnen for vedtaket.

Les også
Frimodig kirke har ombestemt seg – stiller liste i kirkevalget

Frimodig kirkes styreleder Sverre Elgvin Lied legger overfor Dagen ikke det minste skjul på at de egentlig er imot det valgsystemet som nå ligger an til å bli permanent. Selv om vi er et stykke unna den situasjonen man har i Sverige, hvor Riksdagens partier stiller egne lister til kirkevalget, har Den norske kirke tatt lange skritt i samme retning.

Tradisjonelt har man rundt i menighetene prøvd å sette sammen nominasjonslister med sikte på å gjenspeile det lokale fellesskapet. I en slik modell ønsker man å harmonisere, fremfor å polarisere.

En slik modell har også sine mangler, ikke minst ved at en står i fare for å ikke ta innover seg de ulikhetene som faktisk finnes i fellesskapet. Sånn sett er det ikke uforståelig at noen kan ønske seg andre muligheter for å tone flagg ved kirkelige valg.

Og det er opplagt større spenn i teologiske oppfatninger blant både aktive og mer passive medlemmer i Den norske kirke og i andre kristne trossamfunn nå enn for et par tiår siden, blant annet i samlivsetikken.

Partilister er likevel en fremmed størrelse i den kristne kirkes lange historie. Det er også grunn til å minne om det viktige grepet med å knytte tid og sted for kirkevalg med tid og sted for politiske valg.

Det opplagte burde være å knytte kirkevalg til gudstjenester eller andre kirkelige samlinger. Men nettopp denne politiseringen av kirkevalget har etter alt å dømme hatt stor betydning for den utviklingen som har skjedd i Den norske kirke de senere årene.

Les også
Åpner for konservativt listesamarbeid i kirkevalget

Så langt har Frimodig kirke ikke ønsket å bli del av dette maktspillet. I stedet har man villet bygge kirke nedenfra. Nå velger man altså motvillig en annen strategi.

Sverre Elgvin Lied sier åpent at det ikke er realistisk å få gjort om på selve vedtaket om likekjønnet vigsel, men er opptatt av å sikre rom for dem som står for en mer historisk og bibelsk forankret samlivsteologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nettopp derfor er det viktig for Lied å understreke at de ikke opplever seg selv som ytterliggående, men at de «står for en helt ordinær kristen teologi». Opptakten til kirkevalget kommer til å fortelle oss en del om hvor lett eller vanskelig det har blitt i dagens samfunn å stemple nettopp ordinær kristen teologi som ytterliggående.

Det er grunn til å håpe at arbeidet for evangeliets utbredelse ikke kommer i bakgrunnen av kirkepolitikken.

Det er også verdt å merke seg hvem som sitter i utvalget Frimodig kirke har nedsatt for å arbeide med kirkevalget. Liv Heidrun Heskestad og Therese Egebaken er begge med i det sittende kirkemøtet fra Stavanger.

Særlig Egebakken har vært en profilert delegat, og hadde senest for et par dager siden et innlegg her i avisen med tydelig brodd mot Åpen folkekirke.

Les også
Seriøst, Gard Sandaker-Nielsen?

Sammen med disse to finner vi også veteranen Svein Arne Lindø. Han ledet kirkerådet i Den norske kirke fra 2010 til 2016. I 2010 vant han det valget med en stemmes overvekt mot dagens kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum. Men siden da har det skjedd mye i kampen om makten i Den norske kirke.

Det er grunn til å håpe at arbeidet for evangeliets utbredelse ikke kommer i bakgrunnen av kirkepolitikken, og det er grunn til å både håpe og tro at Frimodig kirkes deltakelse bidrar til en bedre valgkamp og en annen sammensetning av Kirkemøtet etter neste valg.