Rula Ghani sammen med utenriksminister Børge Brende på en pressekonferanse om kvinners rettigheter i Afghanistan.

Kan det komme noe godt fra Afghanistan?

I tiår har negative meldinger dominert nyhetsstrømmen fra Afghanistan. Det har handlet om Talibans terror, store antall døde, korrupsjon, opiumsdyrking, kvinneundertrykkelse og forfølgelse av konvertitter. Tross fjorten års internasjonal tilstedeværelse, er det få tydelige seiere å vise til.

Det er så man er fristet til å omskrive det kjente spørsmålet til Bibelens Natanael: «Kan det komme noe godt fra Nasaraet?» Er det i det hele mulig å tenke seg at det kan komme noe godt fra Afghanistan? Svaret er heldigvis ja.

I helgen sto en afghansk kvinne frem i Oslo og tente håp. Landets nye førstedame, Rula Ghani, bad privilegerte afghanske kvinner om å bli værende i landet og hjelpe sine medsøstre. Appellen kom under en konferanse om afghanske kvinners rettigheter, arrangert av norske, amerikanske og afghanske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Vi, kvinnelige ledere i Afghanistan, er ansvarlige for alle våre søstres skjebne,» sa Rula Ghani, ifølge NTB, i en tale som også ble overført til universitetet i Kabul. Rula Ghani er gift med president Ashraf Ghani, som har skapt optimisme ved å gi sin støtte til kvinners rettigheter.

Under Taliban-styret fra 1996 til 2001 ble afghanske kvinner forvist til hjemmene. Jenter ble nektet å gå på skole. Fremdeles er Afghanistan et av verdens verste land å være kvinne i. Kvinner blir diskriminert gjennom lovverk og rettsvesen. Nylig ble Afghanistans mest kjente feminist, Shukria Barakzai, utsatt for et selvmordsangrep.

Det er derfor førstedamen, Rula Ghani, ikke vil fordømme de kvinnene som søker et bedre liv i utlandet for seg og sine barn. Men like fullt mener hun at de som har tatt i mot offentlige utdanningsstipend, bør kjenne en forpliktelse til å komme hjem og bidra. Dette er helt nye signaler fra en afghansk førstedame, og det krever mot å fremføre dem.

Sakte går utviklingen i riktig retning for kvinnene i Afghanistan. I dag får 40 prosent av jentene begynne på skole. Utdanning er selve nøkkelen til å dra kvinnene ut av undertrykkelse og fornedrelse. Det er veien til et bedre fungerende samfunn, til økonomisk utvikling og bedre folkehelse. Som årets Nobelprisvinner Malala Yousafzai sier: Uten utdanning blir jentene fanget i en spiral av fattigdom.

Men selvsagt er utdanning også en trussel mot fundamentalistene. Når folket får kunnskap, vil færre la seg herse med. Det er derfor Boko Haram angriper skoler i Nigeria og Taliban skyter skolejenter i Swatdalen i Pakistan. Og kanskje er det også et snev av det samme, når Tyrkias president mandag sa at menn og kvinner er skapt til ulikt arbeid – med henvisning til korrekt islamsk livsførsel.

Nå hersker det frykt for at Taliban ikke vil inngå fredsavtale uten at de får gjennomslag for krav som igjen knebler afghanske kvinner. Man er redd for at de seirene som tross alt er vunnet, skal gå tapt når de fleste vestlige soldatene drar over nyttår. Norge og andre land må sørge for at dette ikke skjer, blant annet ved å knytte ufravikelige betingelser til økonomisk støtte. Kvinners situasjon ble brukt som argument da vestlige land gikk inn for å velte det islamistiske Taliban-styret. Da kan vi ikke godta at kvinnene igjen blir totalt marginalisert.

Les også
De blir nok enige til slutt
Les også
Heller gylne myggstikk enn bart
Les også
Sammenligner seg med norske Afghanistan-soldater
Les også
Arven etter Arafat
Les også
Oslo-charteret for religionsfrihet
Les også
Minst 40 drept i selvmordsangrep i Afghanistan
Les også
Færre søker asyl i Norge
Les også
UNE vil verne religiøse
Les også
Selvmordsangrep mot internasjonalt område i Kabul