Kampen i israelsk høyesterett

– Høyesterett i Israel har ingen rett til å kansellere grunnlovsbestemmelser som de folkevalgte har klubbet, sier formannen i justiskomitéen, Simca Rothman. – Jovisst, svarer justitiarius Ester Hajut. – Men bare ved dødelige angrep på demokratiet.

Denne replikkvekslingene var ett av høydepunktene under en stormfull høring om rettsreform-spørsmålet i Israel. Høringen fant sted i høyesterett tirsdag 12. september. Den handlet om det eneste punktet i rettsreformen som de folkevalgte hittil har klubbet og gjort til gjeldende grunnlov i Israel.

Israel har riktignok ikke noen egen grunnlov. Uavhengighetserklæringen i 1948 varslet en kommende grunnlov. Men i 1950 sa David Ben Gurion fra venstresiden nei til en egen grunnlov da opposisjonslederen fra høyresiden, Menahem Begin, ba om det.

Med årene har Israel likevel fått omtrent elleve enkeltlover som har status som Basic Laws – det vil si: grunnlov-lignende enkeltlover. Fra 1990 av innførte dessuten høyesterett et knippe ordninger som nesten konsekvent overordner juristene og høyesterett over både velgerne, de folkevalgte, statsrådene og regjeringen. Den prosessen kalles «den juridiske revolusjonen» i Israel.

Striden om rettsreform i 2023 beror på at høyresiden nå har fått stort nok flertall i parlamentet til å reversere den juridiske revolusjonen og gjeninnføre maktens tredeling. Det gikk egentlig også venstresiden inn for. Men så har venstresiden fått panikk og tror høyresiden kommer til å gå altfor langt.

Til nå i 2023 har imidlertid de folkevalgte bare klubbet én eneste rettsreform. Den består av en fem-seks-linjers tilføyelse til «Basic Law: The Judiciary» (= Grunnlov om rettsvesenet).

Tilføyelsen ble klubbet den 24. juli og kalles «Rimelighetsklausulen». Den gjør det forbudt for dommere å legge meninger om hva som er rimelig til grunn for kansellering av regjeringsbeslutninger.

De kan legge gjeldende lov til grunn. Men de kan ikke lenger legge dommernes meninger om rimelighet til grunn.

Rimelighetsklausulen ble gjeldende lov neste dag, den 25. juli. Men samme dag ble den også klaget inn for Høyesterett med påstand om at den var uakseptabel og måtte kanselleres.

Den mest kjente klageren var en organisasjon på den politiske venstresiden: Bevegelsen for Kvalitets-regjering (MQG).

Det som så skjedde tirsdag 12. september var at Høyesterett startet behandlingen av MQG-klagen med en stor høring. Høringen ble sendt direkte på TV og varte i 13 timer.

Den ble kanskje den mest stormfulle – og samtidig kanskje den mest informative – hendelsen i den ni måneder lange striden om rettsreform.

I israelsk presse har mye av striden beveget seg på slagord-planet. Høyresiden har nesten ikke egen presse i Israel. Derfor er det venstresidens slagord imot rettsreformen som har hatt overtaket i offentligheten.

Men i høringen for høyesterett nå på tirsdag skar man i mangt og mye gjennom alle slagordene. Aktørene som fikk ordet – pro og contra – ble tvunget til å parkere slagordene om «statskupp», «diktatur» og «borgerkrig».

I stedet ble de nødt til å fremføre prinsipielle ideologiske og juridiske argumenter. Høringen ble på den måten uventet saklig.

Enkelte av journalistene som dekket høringen, har gitt leserne sine strukturerte resyméer om hvordan meningsforskjellene syntes å avtegne seg blant de 15 høyesterettsdommerne. Hvis vi kan stole på disse kartleggings-forsøkene – avtegner det seg nå et bilde i to hovedpunkter:

• For det første synes et flertall av de 15 dommerne å mene at Høyesterett må ha lov til å overprøve også Basic Law-vedtak – og i alvorlige tilfeller kansellere dem.

• For det andre synes et flertall av de 15 dommerne likevel å mene at rimelighetsklausulen ikke er alvorlig nok til å berettige en egen kansellering.

La meg gjenta at dette bare er journalist-antagelser. De 15 dommerne selv skal nå skrive hvert sitt dommer-votum.

Det kan gå flere måneder før vi utenforstående får høre utfallet. Men etter dette resyméet må vi kunne gå litt nærmere inn på noen av hovedstridsspørsmålene under høringen:

Ta for eksempel høyesterettsdommernes muntlige duell med formannen i parlamentets justiskomité, Simca Rothman. Han sjokkerte de venstreorienterte journalistene på tilhørerbenkene med å si at de 15 høyesterettsdommerne er «en priviligert elite» og et «oligarki» (= «fåmannsvelde»).

Og det faktum at de 15 oligarkene faktisk avholder en høring for å vurdere om de skal sette seg opp over de folkevalgtes vedtak i parlamentet, er i seg selv et overgrep mot selve folkestyret. For det er de folkevalgte alene som er suverene i grunnlov-spørsmål, ikke oligarkene i høyesterett.

Justiskomité-formann Rothman sa også at de 15 dommerne i denne høringen egentlig er inhabile. For de behandler jo en sak som handler om deres egen ære, status og autoritet.

Den påstanden reagerte høyesterettsjustitiarius Ester Hajut kraftig på. Hun sa det var en skam at justiskomitéens formann trakk inn dommernes ære og status.

Men Rothman holdt på sitt og sa at det i et demokratisk folkestyre er folket, velgerne, som er «Den suverene» (eng: «The souvreign»). Og ingen andre.

Noen annen myndighet enn folkeviljen til å vedta eller kansellere grunnlovsbestemmelser fins ikke. Når dommerne i høyesterett likevel tiltar seg overprøvingsrett, slik at de faktisk tillyser en egen høring om MQG-klagen, da opptrer dommerne i virkeligheten som oligarker. De utøver en lov-fastsettende myndighet som dommere ganske enkelt ikke har.

Dommer Hajut svarte nå med å konfrontere Rothmann med to eksempler: Sett at de folkevalgte klubber et grunnlovsvedtak om å utsette neste valg i ti år fremover.

Eller sett at de klubber et grunnlovsvedtak om å frata alle israelske arabere stemmeretten. Må det ikke da finnes en myndig høyesterett som har overprøvingsrett over de folkevalgte?

Det bryter altså fremdeles voldsomt – på dypt, dypt vann – i den israelske rettsreform-striden.

Til det svarte Simca Rothman at eksemplene var irrelevante i en debatt om rimelighetskausulen. Og hvis de folkevalgte begår feil, da er det folket i valg som må skifte ut de folkevalgte, ikke høyesterettsdommernes lille fåmannsvelde.

Det israelske riksadvokat-embedet er en egen omstridt og tungvektig aktør innenfor den juridiske revolusjonen. Riksadvokat Gali Maharav-Biara hadde på forhånd sendt Høyesterett et votum som støttet kansellering av rimelighetsklausulen.

Hun nektet samtidig å representere både regjeringen og parlamentet i Høyesterett. Litt motstrebende måtte hun så samtykke i at både regjeringen og parlamentet kunne leie inn privat advokat-bistand. Det er jo i seg selv heller sært.

Men under høringen i plenum møtte riksadvokaten uventet dommer-motstand, til og med fra justituarius Ester Hajut. – Vi kan da vel ikke kansellere parlamentets Basic Law-vedtak annenhver dag, innvendte Ester Hajut. – Kansellering av Basic Law-vedtak bør vel bare skje hvis det først er skjedd et dødelig angrep på selve demokratiet fra de folkevalgtes side.

Implikasjonen synes her å være at rimelighetsklausulen riktignok ikke er ønskelig. Men den er på den andre siden ikke noe «dødelig angrep» på selve demokratiet.

To dager etter høringen i Høyesterett kom det to politiske utspill. Justisminister Jariv Levin sa at han og han alene er den eneste som har myndighet til å innkalle den komitéen som utnevner nye høyesterettsdommere etter Ester Hajut (hun blir pensjonist midt i oktober) – pluss et par av de andre aldrende høyesterettsdommerne. Den historien blir trolig gjenstand for en annen høring i Høyesterett mot slutten av september.

Det andre utspillet kom fra presidenten i det israelske parlamentet, Amir Ohana. Han sokner til høyreside-flertallet. Og han varsler nå at hvis Høyesterett begår et nytt overgrep mot de folkevalgte og for første gang i Israels historie kansellerer en gjeldende Basic Law, da vil parlamentet trolig svare med å sette Høyesterett til side i alle konstitusjonsspørsmål. Og i stedet opprette en egen – bredt sammensatt –Forfatningsdomstol (les: høyresiden mener at Høyesterett selv ikke er bredt nok sammensatt).

Det bryter altså fremdeles voldsomt – på dypt, dypt vann – i den israelske rettsreform-striden.

Kilder:

Jeremy Sharon: «Overhaul hearing ...», www.thetimesofisrael.com 13.09.23

Robert Silverman: «Hov the Supreme Court can strengthen democracy», www.jns.org 13.09.23

Jpost-staff: «Will the High Court strike down the resonableness law? - analysis», www.jpost.com 13.09.23

Jpost staff: «Ohana calls to replace High Court ...», www.jpost.com 14.09.23

Jeremy Sharon and ToI staff: «At 13-hour hearing ...», www.thetimesofisrael.com 14.09.23.