| Debatt
Julebudskapet og flyktningenes ansikt
PÅ FLUKT: Midt i englesang og stjerneskinn ligger det en historie som er alt annet enn idyllisk. Josef og Maria måtte flykte med barnet sitt. Også i vår tid finnes det familier som gjør det samme som Josef og Maria gjorde, skriver Geir Møller.
Adobe Stock
Julen forteller oss at Gud valgte å komme nær – ikke som en mektig hersker, men som et barn som trengte beskyttelse. Midt i englesang og stjerneskinn ligger det en historie som er alt annet enn idyllisk. Josef og Maria måtte flykte med barnet sitt. De forlot hjemmet, tryggheten og alt de kjente, fordi livet til Jesus var truet.
Det er vanskelig å komme utenom dette når vi feirer jul i dag. For også i vår tid finnes det familier som gjør det samme som Josef og Maria gjorde: De pakker sammen det lille de har, tar barna sine i armene og søker et sted hvor de kan være trygge. Ikke fordi de ønsker et nytt liv, men fordi de ikke har noe valg.
Juleevangeliet ber oss om å se disse menneskene med Guds blikk. Ikke som tall i en statistikk, ikke som utfordringer, men som medmennesker som bærer den samme sårbarheten som barnet i krybben. Gud identifiserer seg med de små, de utrygge, de som må flykte. Det forplikter oss.
