Debatt
JOM KIPPUR-KRIGEN: En israelsk stridsvogn passerer restene av en syrisk stridsvogn i Golan-høydene i Israel under Jom Kippur-krigen 9. oktober 1973.
SPARTACO BODINI / AP / NTB
Jom Kippur-krigen: Seieren som ble stjålet
Året er 1973. Dagen er lørdag 6. oktober. Synagogene verden rundt er fulle av jøder som er samlet til faste- og bønnegudstjeneste. Det er jom kippur, jødenes forsoningsdag (3 Mos 23,26). Men denne dagen måtte en god del av jødene i Israel avbryte gudstjenesten for å gå til krig. For landet ble angrepet av Egypt fra sydvest og av Syria fra nordøst.
Fiendens valg av angrepsdato var ikke tilfeldig. Det var tiende dag i ramadanfasten, når muslimene minnes Muhammeds erobring av den jødiske byen Khaibar i år 628. Dessuten var det Jom Kippur-dagen, når både radio og tv i Israel er koblet av, slik at mobiliseringen ble vanskelig. Forsvarets folk måtte derfor komme med mobiliseringsordrene til synagogene.
I krigens første dager måtte de israelske soldatene klare det umulige. På nordfronten mot Syria kjempet 20 soldater mot en bataljon, en bataljon måtte holde motstand mot en brigade. Tapet av menneskeliv og krigsmateriell var stort. Hele enheter ble tilintetgjort. Men israelerne hadde et hemmelig våpen: improvisasjonens kunst. Og allerede onsdag 10. oktober gikk israelerne til motoffensiv. Fredag 12. oktober var 17. og 19. brigade på vei til Damaskus.